Det å drasse tomflasker til butikken for å pante er jo i seg selv ikke spesielt gøy. Men når du endelig får stappa to søppelsekker, og vel så det, med gamle flasker inn i bilen .. riktig studd de inn før bakluka lukkes, ja da er det liksom ingen vei tilbake. For i bilen kan de jo ikke ligge!

For det meste består våre pantesekker av 1,5 liters Coca-Cola flasker. Skikkelig god, gammeldags, sukkerholdig cola, med alle kaloriene og smaken inntakt. Samla opp over tid. For ingen av oss liker denne jobben spesielt godt. Dermed er det er først når de ramler ut av boden, når vi forsiktig prøver å åpne døra, vi innser at nå er det ingen vei utenom.

Noen ganger fordeler vi plastflaskehelvete i flere butikker
i samme panteoperasjon. Det er liksom litt midre pinlig på den måten, men selvsagt tar det lengre tid også. Skal en regne panten opp mot drivstoffet, og tiden som går med mellom de forskjellige butikkene, så hadde det nok vært lurere å bare kaste hele dritten på søpla. Sånn en etter en, etter som de ble tomme. Men så var det den der kildesorteringa igjen da. Hallooo!! Sånt gjør man jo bare ikke. Egentlig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er ikke bare en ting å tenke på i disse dager når miljøet bør stå i fokus. Eeeh, jada, vi slurver en smule der, må bare innrømme det. Men foreløpig har det gått greit. Bare en gang har vi fått lapp på søppeldunken at vi sorterte for dårlig. Vi måtte skjerpe oss, hvis ikke så ville de ikke tømme vår dunk lengre. Men det var den gang alt dette her med flere forskjellige dunker var temmelig nytt. Da de aller fleste gikk inn for kildesorteringa med liv og lyst, som om de skulle ha fått en ny hobby eller noe. Rett og slett i forrige århunde en gang. Til og med søppelmennene, sorry renholdspersonellet, la hele sin sjel i jobben og sjekka innholdet i dunkene med jevne mellomrom.

Egentlig er det litt flaut synes jeg. Det står liksom stempla cocakoliker i panna på oss der vi kommer tuslende med vogna stappfull av halvannelitersflasker og gjerne en pose eller to i hånda bare sånn for å gjøre det mest fullkomment. Mulig det hadde vært enda flauere om det bare var øl- eller ciderflasker. Selv om det da sannsynligvis hadde sett ut som om vi hadde et mye mer festlig liv for de som observerte oss foran den der hersene panteautomaten. Den der irriterende greia som stopper minst fire ganger før vi har fått alt igjennom.

Åh! Jeg kunne ha drept den drittmaskinen som står der å piper og gjør narr av oss. – Juuuuhu .. se på disse menneskene med alle de flaskene! Gud så gøy det er. Og butikkpersonellet kommer liksom ikke løpende til for å redde
oss fra å stå der i gapestokken til allmenn beskuelse. Neida,
det tar evig tid før de endelig innfinner seg og får kverka den alarmen. Og det holder jo som sagt ikke bare å komme en gang når vi først har fått satt igang!

Jeg hater rett og slett å pante flasker! Det er liksom litt sånn smålig på en måte. Og bedre blir det jo ikke når vi kommer med et helt billass fullt. Det er bare det at å komme med en bitteliten pose nesten virker enda verre. Da er du jaffal på sultegrensa og må benytte alt du kan klarte å raske sammen for å få nok penger til dagens kneipp ..

Men, nå kommer det aller verste: Når vi endelig har fått inn alt tomgodset i den der berømte automaten, fått raska sammen det vi skal ha i butikken, betalt og satt oss godt til rette i bilsetet .. ja da kan du være sikker på at vi plutselig kommer på den der lille dingsen vi la på en lur plass. En plass vi jaffal ikke skulle glemme denne ganga. Men hva fanken er det som blir med hjem igjen? Joda, det er pantelappen!!