Selskapssyk, halvfrustrert kjærring

Egentlig er det ganske så koselig her. Det regner og vinden uler utenfor vinduene, det er grått og trist ute. Men likevel har jeg det helt greit her jeg sitter. Vifteovnen suser om kapp med tinnitusen min, drømmemannen snorker sammen med bikkja som ligger blaut og fornøyd under bordet.

Jeg er varm og kald om hverandre. Det utelukker vel ikke akkurat at det er litt feber i denne kroppen. Jeg er dønn tett i nesa og halsen. Har fått en flott stemme à la Bonnie Tylor og Rod Stewart. Uten å kunne synge vel og merke. Men ellers føler jeg meg ikke så syk at det gjør noe, har ikke vondt i kroppen. Dermed er det altså ikke influensa.

Hvor lenge smitter igrunnen en forkjølelse? Før det bryter ut, mens det holder på, til du er helt frisk .. ja jeg lurer fortsatt på om jeg kan på jobb i morra eller ikke. Jeg er mye tettere og mer snufsen enn jeg var forrige mandag. Så hva ialle dager skal jeg nå gjøre? Aller mest har jeg lyst til å sette meg ut på heia å hyle høyt! Jeg vil ikke være syk mer! Jeg orker ikke flere høst- og vintermåneder med en kronisk forkjølelse sånn det har vært de siste årene.

Men selvsagt trenger det ikke bli sånn. Neida. Selv om jeg ganske så ofte sapper innom den tanken nå. Ikke fordi en uke er så veldig lenge, men jeg synes jeg har hatt nok for en god stund fremover. Noen år for å være helt ærlig.

Jeg har prøvd å grave frem gamle strikkekunnskaper her ute. De sitter tydeligvis ganske langt inne og foreløpig vises det som en og en halv sokk i størrelse 25 sånn cirka. Sliter litt, må bare innrømme det. Og sokker er vel ikke det jeg har strikka for mye av oppigjennom. Det holdt igrunnen den ene ganga på barneskolen da den ene ble dobbelt så stor som den andre .. Ikke helt lett det der gitt. Men denne ganga ser de iallefall ut til å få lik størrelse, selv om jeg ikke er så veldig imponert over resultatet som ligger her. Litt ujevne og snåle egentlig, men etterhvert, når jeg har stikka 10 -15 par så kommer det seg sikkert ..

Egentlig skulle dette garnet ha blitt noe til bonusbarnebanet mitt. I fjor. Jeg starta optimistisk lenge før fødselen. Men en dårlig kombinasjon av litt tidlig fødsel og bestemor i zombieverdenen gjorde sitt til at det stoppa opp. I går kasta jeg hele greia. Eller halve da. For det kom aldri lengre enn halvveis. En halv “hentedress” .. hvem pokker har brukt for det? Heretter skal jeg aldri love noen noe som helst når det gjelder flotte, selvproduserte strikkeplagg. Det er bedre å se om det plutselig blir et eller annet ferdig, som tilfeldigvis passer til en av de ungene som er her. Hvis ikke, så kommer det kanskje flere etterhvert ..?

Altså: En stille og rolig søndag på oss .. men jeg begynner å bli litt lei av dette stille og rolige nå. Når jeg i tillegg ikke har vært på jobb på en ukes tid så blir jeg rett og slett en smule selskapssyk. Men hva kan jeg gjøre med det da, så lenge jeg sannsynligvis er den smittebomba?

Halllooooo! Er det noen der ute som er forkjøla fra før av og vil ha besøk av ei som er som er enda verre? Trenger ikke noe oppvartning, men gjerne en kopp te og litt sosialt samvær ..

:o))

1 kommentar
    1. Du må gjerne ta deg en tur…..jeg er ikke redd for litt basilusker…..med du må reise et stykke for å komme hit….klemz Dev :-)))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg