Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår





Å gå rundt i Ebeltoft er som å tre mange hundre år tilbake i tid. De sjarmerende gamle og verneverdige husene i gamlebyen trekker turister fra mange land i sommermånedene. Både sjøveieen og landeveien. Dette resulterte i et yrende folkeliv på dagtid, men merkelig nok en helt død by om kveldene. Mat kunne vi ikke få servert etter 21 om kveldene, sånn ca. Litt flytende det der når vi spurte, tror de fleste i denne byen tok det etter innfallsmetoden.

Nattelivet var totalt fraværende. Etter at restaurantene stengte rundt 22 var gatene folketomme og alt helt stille. Ikke fatter jeg hvor alle folkene fra tidligere på dagen tok veien. Noen puber fantes jo, men der var det også helt stille. Folk drakk sin øl, snakket lavt sammen og musikk var tydeligvis et fremmedord. Snåle greier ..

Vi bodde på leilighetshotell i gamlebyen. Gågata på den ene siden og havet på den andre, bare adskilt av veien. En flott, lys og koselig leilighet (grå bygning til høyre i bildet). Sikkert ideell for en barnefamilie, men litt for tett etter min smak. Og ja, vi skulle ligge på sovesofaen i stua. Så jo for meg at den iallefall var en dobbel greie som en dro ut, men neida – her ble kjærringa liggende i sengeskuffa! En ny opplevelse gitt. Soverommet var adskilt av en lettvegg mot stua. Men over veggen og skyvedørene var det en glipe på en halv meter. Altså ikke noe som kunne holdes privat her.

Hotellet hadde en koselig bakgård hvor det normalt ble servert mat. Men søndagen var det stengt. Vi sto opp veldig tidlig og hadde oss en spasertur gjennom en heller øde by, mens reisefølget vårt fortsatt sov. Morgenmat var det litt vanskelig å få tak i, lunsj ble servert fra kl. 12 de fleste steder. Altså mellom 22 og 12 var det nesen umulig å få mat i denne byen om du hadde tenkt å spise ute. Veldig, veldig merkelig midt i turistsesongen.

Neste: Litt mer fra Ebeltoft ..

:o)