.. å få klemt litt på min ene datter. Da katastrofen rammet hadde jeg verken døtre eller sønn i nærheten. Merkelig. Det var noe av det første jeg tenkte på. At de skulle vært her. Hos mamma.
Jada, jeg vet det er teit. Døtrene var på ferie i Litauen, sønnen på jobb i Nordsjøen. Dessuten er de jo voksne alle sammen. Og jeg satt her, på jobb, hvor jeg har vært de siste kveldene. Mens det eneste jeg hadde lyst til var å samle alle mine, i trygge omgivelser på hytta ute på øya.
I går kom den mellomste hjem. Ja, ikke hjem til meg, men hjem til Kristiansand. Onsdag kommer sønnen hjem til en måned på land. I begynnelsen av neste måned kommer min datter med sin lille familie hjem fra en måned i Litauen. Det er lenge uten å se dem. Alt for lenge. Men jeg får i det minste se dem igjen. Ikke alle er så heldige ..
Nå er jeg på jobb igjen. Det er nest siste kveldsvakt på temmelig lenge og det begynner å roe seg litt. Jeg prøver å fortrenge alt, tenke på at det snart blir bedre, snart blir det bare et vagt minne. For oss som ikke hadde noen på feil sted til feil tid i helga. Og jeg håper i mitt egoistiske sinn at jeg aldri får slike kvelder på jobb igjen.
Fortsatt er sommerværet her i sør som det har vært hele sommeren. Grått, blaut og trist. Men det spiller liksom ingen rolle lengre. Det fins ting rundt oss som er så mye, mye verre.
Og snart er det ferie ..
Det er jo det vi vil og helst skal i slike situasjoner, klemme og passe på våre kjære. Dine vet jo at du er der klar for klemming, så du får passe på når de stikker innom. Jeg måtte hjem til min gamle far på 87 og klemme litt på lørdag. Han satt og så forferdet på nyhetene, og tror han synes det var godt med besøk og klem.
Heldigvis hadde jeg 13-ten og gubben sammen med meg på fredag og lørdag, og vi sov alle tre i samme seng denne helgen. Det gjorde godt.
Syns ikke det var teit i det heile tatt jeg…at du ville klemme barna dine! Det er bare naturlig og viser at du er ei fantastisk mor 🙂 Tror nok mamma gjerne skulle holdt rundt meg også, men ho bor i Lofoten, så blir litt lange armer i så fall 😉
Fint innlegg!
Og tusen takk for at du var innom bloggen min, det var hyggelig 🙂
Forstår godt at det er kjekt å ha sine barn rundt seg-selv om de er voksne vil de alltid være barna dine, så det forstår jeg godt : )
Tror det er helt instinktivt at vi ønsker å være sammen med barna når noe så fryktelig skjer med andres barn. Jeg måtte bare være sammen med mine sønner på lørdag, klemme dem og se at de hadde det bra. Nå har jeg sett på tv fra Oslo og grått og grått – igjen.. Det kommer til å ta tid før alt er normalt, skjønner godt at du som jobber med dette og har det så tett på må “restarte” hjernen.. Håper du snart får hvilt deg litt og får det hele mer på avstand. Ønsker deg en god kveld 🙂
Grete: Jeg klarer liksom ikke å holde meg vekk, verken fra tv eller internett, MÅ bare ha det med meg. Men i går kveld da jeg kom hjem ble jeg bare sittende aleine i stummende mørke, og se på ikkeno’, helt til klokka var passert halv to. Kan ikke huske at jeg tenkte på noe spesielt heller akkurat da. Tror bare jeg hadde en restart av hjernen eller noe sånn. Måtte få alt ut, så jeg skulle klare å sove litt.
Da dette skjedde ville jeg også bare holde rundt barna mine, heldigvis skulle jeg hjem neste dag. Forstår at du har hatt det vanskelig på jobb, jeg vil helst ikke se for mye på TV, tårene kommer med en gang, man skal ikke miste sine barn på denne måten.
Litt rart at du skulle skrive om akkurat det, mine to yngste barn er på ferie hos faren og når dette sjedde før helgen gikk jeg veldig til at de to minste mine ikke var i nærheten,men plutselig så dukket de opp i dørene her i dag. Vi fikk klemmet mye alle tre, og det gjorde veldig godt både for både mor & barn vil jeg tro. Kos deg på jobb i kveld.