Den enes død – den andres brød

De kan vel ikke beskrives på en mer treffende måte. De siste dagene vi har vært gjennom nå. Fra treig agurknytt til eksplosive terrornyheter. Desken koker på de fleste avishusene, alt som kan krype og gå er innkalt på jobb. Det jobbes på spreng med å lage side opp og side ned om terroraksjonene i Oslo og på Utøya. Kveldene består av grafikker og bilder fra hendelsene, bilder av gråtende folk, blomster og håp.

Jeg liker ikke jobben min noe særlig for tia. Jeg har grudd meg siden fredags kveld og enda har jeg to kvelder igjen i denne elendigheta. To kvelder i dødens tegn. Når en ser på tavla skulle en tro jeg jobba i CSI eller noe sånn. Bilder, navn og bosted. Noen har overlevd, noen er savna, noen er døde. Det er en ekkel følelse. Føler meg lammet og maktesløs og forferdelig trist. Og de som henger på veggen vår er kun de som kom fra Agder-fylkene.

Følelsene må bare presses ut og vekk. Eller i det minste gjemmes langt bak en plass, til en har tid til å hente dem fram igjen uten at det ødelegger morgendagens avis. Gjemmes til fordel for effektivitet og klar hjerne. For å få med seg alt som skal på. Her spres bilder av flott ungdom som har vært gjennom sitt livs mareritt utover sidene, slik at det ser tiltaltende og finest mulig ut.

Men nå er iallefall mandagsavisen klar. Jeg kan endelig gå herfra og er ikke lei meg for det ..

God natt.

6 kommentarer
    1. venkesstrikk: Har ikke akkuat følt at jeg har en viktig jobb. Det er heller litt sånn at jeg føler jeg er med på å spre enda mer død og elendighet. Selv om de aller fleste har fått det med seg både på tv og internett, før det kommer i papiravisen.

    2. Føler med deg, det er bare så forferdelig det som har skjedd. Jeg kan ikke fatte at et menneske kan bli slik, få slike tanker og handlinger. Og enda verre blir det nå utover som vi får flere grufulle detaljer og navn og bilder. Disse ungdommene som overlevde vil få et tøft liv, dette bærer de med seg resten av livet.
      Alle sier at vi må snakke sammen, snakke om det, men jeg tror også at det kanskje kan bli for mye av det også. Det er jo ingenting annet på Tv,radio eller i avisene. Kan vi ikke få bare én koselig nyhet også da oppi all elendigheten. Vi trenger det også.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg