I dag er det shoppoholikernes julaften i byen. Bare ti minutters tid i båt fra meg går den ene kjærringa etter den andre amokk i tilbudsvarer. Halv pris, halv pris av halv pris, 50%, 30%, ja til og med 10% er det noen som går for. I shoppingrusens glede er det fort gjort å gå seg vill i alle prosenttegnene, fort gjort å glemme tallet foran. Det er salg okke som!

Butikkene har flytta ut på gata. Den ene kassa og stativet etter den andre med nedprisede varer lokker folk til byen i store busslass fra de indre bygder. Iallfall de som klarer å karre seg frem i mølja av shoppinggale mennesker. Sannsynligvis et flertall av damer, menn kjøper vel sjeldent noe om de ikke er helt nødt. Som nye truser og sokker når alt det andre er hullete og tynnslitt og stellet ramler ut. Om da ikke fruen i huset kjøper det også. Greit som et skalkeskjul: – Se hva jeg har kjøpt til deg! Åsså blir mannen sånn passe glad, mens dama lurer inn den ene posen etter den tredje bak ryggen hans. Stur dagens fangst inners inn i skapet for en stund. Noen uker etter kommer det frem igjen, og om mannen i det hele tatt kommenterer det, så har ho selvsagt hatt det leeeeenge. Neida, det er ikke nytt ..

Likevel er det nok et og annet underkuet mannebein som er blitt tvunget med i dag. For å bære herligheten opp til bilen innimellom, sånn at ikke kjærringe skal gå glipp av noe, eller i det minste trekke kortet om hans bedre halvdel begynner å bli blakk, eller får senebetennelse. De tusler litt bak kjærringa, men er klar på et øyeblikk om de trengs .. Kanskje er de heldige å får en kopp kaffi, og en pause midt på dagen, om kjærringa er fornøyd med varpene sine vel og merke.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her gjelder det å ha spisse albuer. De som har det vinner alltid. Jeg er ikke i den kategorien og ikke gidder jeg reise inn til byen heller. Ikke fordi jeg ikke liker å shoppe, for det elsker jeg jo igrunnen. Og salg er jo heller ikke å forakte, om du bare gidder å løpe i kø for å få fatt i noe. Stå i kø for å komme frem til et prøverom. Stå i kø for å komme ut av prøverommet. Svett og stressa og overoppheta og drittlei av folk kan du få lov å stå i nok en kø om du fant noe du hadde lyst på. Køkultur er et fremmedord, her er det om å gjøre å dytte, trøkke på og skubbe sidemannen vekk for å komme frem selv. Drit i nabo’n!

Det er mange år siden jeg var i byen på en sånn dag. Jeg holder meg lengst mulig vekk. Egentlig liker jeg ikke salg og markedsdager og sånne ting. Store folkemenger av halvgale folk. Jeg vil helst gå i fred og ro, ha god tid og riktig kose meg når jeg skal ha fatt i noe. Kikke, snu og vende på det ene plagget etter det andre. Lure litt på om jeg virkelig skal ha det .. Eller bare ramle inn i en butikk og finne det må-ha plagget helt uten at det var planlagt. Da kikker en ikke så mye på prislappen heller. Det kan svi litt med en gang, men så går det jo gradvis over ettersom dagene går. Som et lite, ufarlig myggstikk egentlig. Bare her hjelper det ikke med aloe vera.

Hakket verre må det være å shoppe noe du overhode ikke ville hatt under normale omstedigheter. Hadde det ikke vært for adrenalinet som suste i årene, jaktinnstinktet som våkna, vinnergleden når du går seirende mot døra vel vitende om at det minst står ei kjærring igjen der og sikler etter posen din .. ja da hadde du sannsynligvis ikke kjøpt denne dritten. Sikkert gøy der og da, som å vinne i en sportsgren omtrent, uten at jeg har kompetanse for å uttale meg om hvordan det føles .. Men vel hjemme i stua, så ser det rett og slett ikke så fantastisk ut lengre. Ikke som da du sto rett ovenfor ei annen kjærring og nesten sloss om plagget. Jøss, var det virkelig denne greia du gikk seirende ut av butikken med. Hmm .. et skikkelig bomkjøp rett og slett! Det havner innerst i skapet og blir liggende urørt til neste opprydding. Men der og da sparte du jo sikkert masse penger på den tingen. Minst 75 kroner ..

;o)