Sitter på terrassen og hører folk rundt meg snakke. Rundt meg, eller rettere sagt, på andre siden av sundet. Fuglene synger, en og annen båt freser forbi, det er halvveis overskyet, veldig lummert og sykt lytt! Tenker med gru på at jeg akkurat hadde et aldri så lite raseriutbrudd utpå her. Fordi den jævla motoren stoppa. En bitteliten bagatell i den store verden egentlig. Jeg hater når ting ikke funker som en forventer. Men det verste er vel muligens når det ikke funker som det skal pga. mennesklig feil. Min feil. Total tabbe. Usj. Noe så irriterende ..
Kjørte dattera avgårde til jobb etter at vi kom hjem. I samme slengen stakk jeg innom Plantasjen en liten time. Dyrt som fy, men likevel .. skal vi leke sommer så gjør vi det med stil! Synes forresten de hadde skikkelig dårlig utvalg av sommerblomster i dag. Enten er utvalget mindre nå, eller så var jeg særdeles uheldig med dagen. Så jeg fikk ikke det jeg ville hatt, men måtte bare raske sammen noe.
Gadd ikke kjøre bilen helt ned til brygga, så jeg bar posene med meg. Sparte sekkene med jord til drømmemannen for senere avhenting. Får jo være måte på hvor mye en skal gidde og slite når en tross alt har en mann! Iallefall gikk jeg de metrene fra bilen og ned til båten med to handleposer fra Rema og fem fra Plantasjen. Og som den effektive dama jeg er så gadd jeg jo ikke sette fra meg pakkenellikene på brygga for å trø ombord i jolla. Neida! Her stega kjærringa ombord så greit som bare det. Bortsett fra den lille bagatellen at jeg hadde glemt hvor vinglete den båten er .. så jeg fikk jo skikkelig slagside og det var vel like før jeg lå der langflat, eller iallelfall så flat det er mulig å få meg, sammen med blomster og mat og hele sulamitten. At to fjortiser i en båt ved siden av holdt på å dø av latter gjorde det ikke bedre.
Det var skjærgårdens datter det! Skulle ikke tro jeg var vokst opp på sjøen .. og nå skal jeg bare fortrenge hele greia .. Må bare få understreket at motoren er ny av året, har aldri kjørt akkurat den før. Og jada nå har jeg lært.
He he, jeg klarte å holde meg heldigvis, men veldig lyst til det hadde jeg. Men man skal vel ikke fortelle hvordan andre skal kjøre bil samme hvor unge og dumme dem er. Mitt første uhell dette og jeg har hatt lappen siden november 1972, så er stolt av den statistikken. Han bemerket at han hadde tutet på meg. Ja, sa jeg og da stoppet jeg tvert, men det var ingenting å gå på!! Tror ikke han tok den.
E vel ikke det,men du hadde helt sikkert blitt en god forfatter for du er svært flink til å skrive
Mojita: Hihi … skjelte du han ut eller? Bare sånn for å understreke at du synes han var en tulling?? For jeg er helt enig, ingen normale forlk kjører inn bak noen som tydelig holder på å rygge!
Og nei, det var ikke noe som helst som minna om komisk da jeg satt der i jolla, det var bare FLAUT!! Men nå kan jeg jo le av det da. Heldigvis.
fruensvilje: Takk for det, men tror ikke det er noen overhengende fare for at jeg skal prøve å bli forfatter. :o)
Du finner nå det komiske i alt da, iallfall etterpå når det blir skrevet ned. Det var sikkert ikke så veldig komisk for deg akkurat der og da, men etterpå.
Jeg rygget bilen rett på en annen bil på lørdag. Ja da, når man rygger er det vikeplikt på alle kanter. Og jeg hadde kommet 2/3 ut fra parkeringslomma, og stoppet så opp fordi en på min høyre side hold på å rygge, ikke ut fra en parkeringslomme, men rett mot meg. Jeg stoppet som sagt, og fikk øyekontakt med denne sjåføren som så begynte å kjøre forover. Og det var jo da det skjedde. Jeg fortsatte min rygging UTEN å se i venstre speile, jeg satt jo med vridd skulder og skula til høyre og bakover. Men altså i mellomtiden hadde en idiot av en sjåfør klart å kjøre opp bak meg. Tenk deg da – bak en som holder på å rygge. Han tutet og jeg stoppet, men det var jo ingenting å gå på. Ja ja ja, det var min skyld. Men JEG hadde iallfall ikke kjørt bak en bil som holdt på å rygge for så å stoppe bak den også. Herregud hvor dum går det ann å bli da, men feilen den var min den. Helt klart.
Hadde du skrevet bok ville jeg definitift ha lest den:)))jeg ser så levende for meg fruen i havsnød,hi hi godt du blei redda
beklager..men…. *gliser* ! herlig fortalt. Ser det hele for meg. Ser ut til å være en fin blogg dette. Her har jeg ikke vært før.
Her kunne jeg ha ledd meg ihjel, men ettersom jeg også gjør slike idiotiske feil, som f.eks å ødelegge grasklipperen med å skru boltene feil vei slik som nå sist, så sier jeg heller stakkars stakkars deg 🙁 og sååå ler jeg 😀
Hehe. Må trekke litt på smilebåndet her. Ser det hele for meg,- og om jeg hadde vært deg, hadde jeg nok gjort det samme. Noen små bommerter kan man bortforklare, men tilstå at man har gjort feil… Det gjør man ikke etter noe sånt. 😉