Hår er i videste forstand alle slags trådformede utvekster som kan finnes på mange slags organismer. Hår hos andre pattedyr enn mennesket kalles gjerne pels. Wikipedia

Håret var alltid min stolthet. Sånn før i tia. Litt etter steinalderen omtrent. Det var tykt og flott, men litt uregjerlig. Nå er det bare uregjerlig. Jeg har alltid drømt om langt hår, men det ble liksom aldri langt, bare høyt og stort. Det vokste bare oppover og utover.

I årenes løp har det vært gjennom mye. På en måte er det kanskje et under at det fortsatt er noe der oppe på toppen. Det har gått fra den ene enden av fargeskalaen til den andre. Permanent har det også fått et par ganger. Da jeg i min misfornøydhet trodde at de krøllene som var der fra før av ville bli litt lettere å ha med å gjøre om de ble tvunget på plass. At de ville ligge pent, rett vei, likt på begge sider. Jeg tok feil og det endte i en antiperm rett etterpå.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det er blitt bleika, stripa, farga. Med mer eller mindre heldig utfall. 50/50 sånn omtrent, om en tar alle årene med i betraktning. Det er litt rart, for alle de feilene jeg har gjort med håret mitt holder dagens ungdom på med den dag i dag. De bleiker det hjemme, med kjemikalier som er så sterke at hårmanken nesten ramler av. Så er det inn med ny farge, når bleikinga viser seg å være helt mislykket og du sitter der med noen pissegule tjafser på toppen. Håret som en gang var flott og blankt er nå helt dødt. Og det tar laaaang tid før det blir normalt igjen, om det i det hele tatt rekker det. For innen den tid har det sikkert vært gjennom samme prosess både en og to ganger til. Muligens med et litt mer levelig resultat enn første gang, men på langt nær så fint som en frisør ville fått det.

Frisørbesøkene mine har for det meste gått etter innfallsmetoden. – Oj, der er en salong! Og vips så satte jeg i stolen. I og med at det er like mange frisørsalonger som kirker her i bibelbeltet så skal det jo mye til for å ikke ramle inn på en i ny og ne. Litt for ofte til tider. Ikke helt lurt egentlig, men det ble liksom bare sånn. Jeg kan ikke bestille en time mange uker i forveien, for da har jeg som regel ombestemt meg og vil ikke klippe noe likevel.

Merkelig nok har den klippinga fulgt humørsvingningene litt. Om jeg har vært lei, blitt dumpa, hatt mensen og følt meg litt uttafor, ja da endte det gjerne i en klipp! Akkurat som sist gang. Litt halvdeppa fordi jeg ikke føler meg så pigg og opplagt som jeg helst ville, og vips så var håret vekk. Omtrent. Iallefall mye kortere. Sannsynligvis fordi jeg vil være ferdig med disse overgangsplagene nå. Med en gang. Men hallo!Jeg er jo ikke så teit, egentlig, at jeg tror det hjelper å klippe av håret. Det er jo ikke akkurat der hormonene regjerer som verst. Men kort ble det nå uansett ..

Jeg har ledd litt av de som har sutra for de små grå. – Herregud, gjør det no’? Det er jo bare en ny farge. Jotakk, jeg sutrer litt jeg også nå, og det er jo faktisk bare noen måneder siden det begynte å innta dette lettere grålige skjæret hist og pist. Som striper, spesielt i området rundt ørene liksom. Foran, akkurat der du ikke kan unngå å se det selv. Typisk altså!! Så nå tror jeg at jeg har klart å kamuflere det litt ved å stripe flere lyse striper. Mørk kan jeg iallefall bare glemme å bli. For den etterveksten som til stadighet dukker opp innerst mot hodebunnen og må holdes i sjakk hver tredje uke .. nei det der kjøret orker ikke jeg!

Det er jo ikke verdens undergang å gjøre noe med håret. Heldigvis. Det vokser jo alltid ut igjen, selv om det tar ganske lang tid når en går der og venter og drømmer om lange, feminine lokker nedover ryggen. De der som alltid kommer til å forbli en drøm hos meg. Jeg er vel mer lik en etterlevning fra 80-tallet om jeg lar det gro. En puddelrocker. En sådan uten sangstemme vel og merke.

Jeg er ikke spesielt glad i dette håret mitt heller. Verken lengden, fargen eller noe som helst. Det er litt rart det der, vi som har krøller ønsker oss mest av alt slett, blankt, skinnende hår. De som har det kunne gjerne tenke seg krøller. Jeg har faktisk en fetter som lå med ei trang ull lue godt trukket ned over ørene om nettene, for han trodde krøllene ville bli litt mindre synlig da .. mulig den til og med var litt fuktig, husker ikke helt det der. Og nei, det var ikke meg!! Jeg har prøvd anti-perm tre, fire ganger, men det gjør liksom ikke susen det heller. Det blir mer som ei tørka høysåte. Ikke helt sjarmerende akkurat.

Jeg har brukt for en formue på ting og tang som skulle forbedre denne manken. Balsam og kurer, piller, anti-frizz, control freak, skum, paste, pudder .. you name it. Det fins omtrent ikke en ting hos frisøren som jeg ikke har forsøkt. Uten at det har hjulpet en dritt. Krøllete hår, iallefall mitt, er tørt! Jeg har alltid hatt tørt hår, til og med i tenårene da alle andre var plaga med fett, ekkelt hår. Til og med da gikk jeg rundt med denne høysåta. Kurer er sikkert greit det og frisøren påstår jo at det trekker inn, ligger der inni hårcellene og røttene og hvor det ellers trengs, og riktig godgjør seg. Så da lurer jeg bare på en ting, hvorfor er mitt hår like tørt og sprøtt nå som det var for 30 år siden? Min erfaringer at alt bare legger seg som ei hinne utenpå og forsvinner i neste vask. Det er rett og slett bare et salgstriks hele greia. Og vi går på, den ene etter den andre, i håp om å få en annerledes hårprakt enn den en opprinnelig har.

Skrekk og gru, nå begynner det til og med å bli tynt foran på toppen. Tynt!!! Trodde bare det var mannfolk som fikk sånn tynt hår etterhvert jeg, at det var deres lille nedtur mens vi av motsatt kjønn sliter med hetetokter, en kropp som forfaller, pupper som ser ut som nedfallsfrukter, hud som liksom ikke helt passer til innmaten lengre, eller omvendt .. det er utrolig hvor mye som skjer med denne kroppen i overgangsalderen. Håret forsvinner på hodet og dukker opp igjen andre plasser. Plasser jeg iallefall ikke vil ha det!! Skrekkelig irriterende og deprimerende egentlig. Rett og slett litt ødeleggende for livskvaliteten. Min livskvalitet i det minste. Mulig jeg bare er litt sær og vanskelig og pirkete. Uansett, jeg hadde hatt det bedre om håret bare holdt seg på hodet!

;o)