Dagen i går var fantastisk. Helt stille, godt og varmt. Perfekt rett og slett. Bortsett fra en aldri så liten detalj som dukket opp tidlig på ettermiddagen .. Noen på ei hytte sånn ca. 150 meter i luftlinje fra oss hadde fest. Ungene deres vel og merke. 18-åringer i verste festemodus. Dunk, dunk, dunk. Musikken tøyt iallefall ikke ut fra en høyttaler koplet til et stereoanlegg à la mitt! Dunk, dunk, dunk. Det overdøvet hele sørlandsidyllen her. Dunk, dunk. Hadde vi prøvd å spille så høyt selv, ville nok både anlegg og høyttalere tatt kvelden for godt. DUNK, DUNK.
La det være sagt. Jeg er ikke en slik som irriterer meg på alt og alle. La folk feste og ha det gøy. La de gjøre hva de vil, bare det ikke går for mye ut over mitt liv. Disse her overdreiv en smule etter mitt skjønn .. selv om jeg er ekspert på å bare fortrenge lyder jeg ikke vil ha rundt meg. Unger som maser, griner og tretter, sure mannfolk, kverulerende mannfolk, egoistiske mannfolk .. Etter tre unger, 18 års tilbakelagt ekteskap og 15 år med øresus blir en utrolig flink til å filtrere lydene rundt seg. Men dette sprengte en grense, selv for meg. Det var umulig å bare fortrenge. Det overdøvet alt annet her.
På en måte var jo det godt. DUNK, DUNK!!! For her hadde ho nok ikke fått sove.
Faen at det går an å være så sykt egoistiske da! Hadde det enda vært litt høy musikk et par timer i løpet av kvelden. DUNK! DUNK! Men neida. Her starta de kl. 14.00 og holdt på i 12 strake timer. Uten opphold. Ikke engang småpauser når de skifta musikk. Slik det var i gode gamle dager, i oldtiden, da vi spilte kassetter eller cd’er.
Noen fra ei av nabohytte var bortom. To stykker. For å be dem skru ned musikken noen hakk. DUNK! DUNK!! Men de ble bare vist veien ned igjen til båten, av et voksent menneske som var der. En foreldre? Noen venner som var litt eldre? Ikke vet jeg. DUNK! DUNK! Men jeg vet iallefall at hadde dette vært mine unger som spilte på den måten halve døgnet gjennnom, så hadde jeg ikke blitt så veldig glad og medgjørlig ovenfor dem etterpå. Det hadde garantert blitt den siste festen for dem her ute!
Etter 6 timer ringte vi politiet. DUNK! DUNK! – Ja, jeg hører det jo! – Å ja, Herøya ja. Er det med e eller æ? – Sier du det ja, er det på ei øy .. – Nei altså, vi har ikke noen politibåter ute enda. Ikke noe hjelp å få der heller nei! De dreit jo i det selvsagt. DUNK! DUNK! DUNK!
To timer etter dette ringte jeg han som eier hytta. Han tok jo ikke telefonen. Hadde vel ikke venta det heller. Den gikk rett på mobilsvar, så det er jo mulig jeg ikke er den eneste som har ringt den kvelden. Jeg holdt bare mobilen opp slik at han fikk med seg en sang. DUNK! DUNK! Så kan han jo kose seg med den når han skal høre gjennom beskjedene etterhvert. DUNK! DUNK! DUNK!
I to-tia begynte det å avta. En time senere var det nesten stille. I forhold til hva det hadde vært de foregående 12 timene. DUNK! DUNK! DUNK! Da var jeg så forbanna, sliten og hadde så øresus at jeg uansett ikke fikk sove.
Tusen takk kjære “naboer”. For at dere gjorde denne flotte lørdagskvelden om til et sant lite helvete for alle oss andre på øya. Tusen takk for at dere tok litt hensyn. Jeg skulle gladelig ha svømt over og skrudd lyden opp på samme nivå i 6-tia i dag morges. Regner med at dere hadde satt pris på det, der dere sikkert lå spredt rundt, fyllesyke som faen. Men dessverre, da sov jeg litt. Av utmattelse. Av forbannelse. Av irritasjon.
Irritasjon som enda ikke har gitt seg helt. At det går av å være så ego. Jeg håper alle festdeltakerne får varige men av denne kvelden i form av øresus og nedsatt hørsel. Og jeg håper dere hadde en flott kveld. DUNK! DUNK! DUNK! En nydelig, varm kveld. Uten å prate sammen. For det kan dere umulig ha klart med det volumet på anlegget.
DUNK! DUNK! DUNK! Hvis vi noen gang får fatt i et anlegg som kan klare det lydnivået der, så skal jeg jammen med ta hevn! DUNK! DUNK! DUNK! På den fineste sommerkvelden i manns minne. En skikkelig smeigedag. Jeg skal sette herligheten på full guffe en tidlig lørdagsformiddag .. og tilbringe helga i båten!
Med andre ord: Hehe .. godt noen kan ta hensyn. Skal se om jeg kan få tatt noen bilder av bibelen min en dag jeg også. Er noen beslag på den jeg har, men ellers kunne den også trengt en bokbinders øvede hånd for å få fiksa litt i ryggen .. Kommer vel aldri til å skje. Forresten var jo dine bilder så fine at jeg tror jeg kommer til å få prestasjonsangst her gitt!
Uff, så hensynsløst.
Jeg lister meg inn her, jeg og lover null niks DUNK! DUNK! DUNK! Hehe. Skjønner godt at du ble oppgitt og frustrert over dette. Når man er sliten og trenger å sove og blir hindret som i dette tilfellet, er ikke tålmodigheten så stor heller.
Sv; Så gøy at du har omtrent identisk Bibel med min. Hadde vært veldig gøy om du publiserte bilde av den, du også. 🙂
Uff da..kjedelig.
Grete: Ja det hadde vært sykt gøy! Men en ting er å tenke tanken, en annen ting er å gjøre noe med det ..
Det var da du skulle ha stått opp veldig tidlig og kjørt med båten frem og tilbake utenfor deres hytte, med et stereoanlegg på full styrke baki hihi