Våg å være

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

Av Hans Olav Mørk, 1995

 

Mulig dette er et bevis på at jeg virkelig begynner å bli gammel? Jeg som aldri har lest dikt i hele mitt liv har i det siste lest både det ene og andre og virkelig funnet en mening med ordene som står der. Dette her for eksempel, kom jeg over på nettet den dagen jeg var i møtet med nav/arbeidsgiver og hele ruklet. En av de dagene i mitt liv som jeg virkelig har følt meg totalt overkjørt ..

Det passet så utrolig fint akkurat da. Og siden har jeg lest det flere ganger. Hver gang rører det et eller annet inni meg .. på en måte forteller det litt om hva jeg  føler og har gjort i denne sykmeldingsprosessen min tror jeg. Jeg har våget. Jeg har vært ærlig på hva jeg har følt. Stått her helt avkledd på en måte og vist hele meg, på godt og vondt.

 .. men synge gjør jeg fortsatt ikke, selv ikke i dusjen! ;o)

7 kommentarer

Siste innlegg