Flaut var det! Det er jo ikke engang min unge, så jeg har jo igrunnen ikke rett på å gå hjem med sykt barn .. dessuten jobber jeg jo bare to dager i uka, og da er det ganske pinlig om noe går galt en av de dagene. Men nå ble det bare sånn i dag. Da vi kom hjem lå ho bare på sofaen med sutten og kosekaninen, varm og rød i kinnene. Skravla stoppa opp og ho var nesten helt stille. Rart. Men etterhvert, da stikkpillen begynte å funke, så var det tilbake i normalen igjen. Nesten iallefall. Puuuh! Vet ikke helt hvilken tilstand jeg liker best jeg ..
I morra kommer mamma’n hjem. Vi skal visst hente ho på flyplassen, men jeg vet enda ikke når det er. Håper det ikke er så alt for tidlig. At jeg må dra en febersyk unge ut av senga mens ho enda sover .. Tror jaggu jeg er blitt litt bløthjerta med årene jeg. For her skal snuppa vernes for så mangt. Det skal dulles og degges og diskuteres med og jeg flyr beina av meg hver gang ho piper litt! Diskutere med en to-åring liksom. Det høres jo fornuftig ut!
Morsrollen min er snart over for denne gang. Det er på mange måter veldig godt og på en måte litt trist. Jeg kommer garantert til å si ja til å passe så lenge flere ganger. Om jeg får lov. Så det har absolutt ikke skremt vettet av meg dette. Selv om det har vært litt stritt til tider. Ikke på grunn av ungen, heller mer fordi jeg var kommet litt ut at tralten. Det er så lenge siden mine var små. Alt for lenge.
Det er mer slitsomt å passe barn som ikke er ens egne..Husker før jeg fikk barn og passet tanteungene…da var jeg helt utslitt etter en helg..og trodde aldri jeg skulle orke å få egne barn..he he…
Får håpe lille jenta kommer seg fort, gjør jo ofte det i den alderen heldigvis.
Stakkars liten sier jeg også.håper veslemora blir raskt god igjen,feberen har det med å skyte fort til værs for så å dale like fort i den alderen.
Stakkar liten, ønsker lille tuppa god bedring! 🙂