Sjøveien fra Telamarkskanalen til Kristiansand

Her slutta første etappe i denne historien. På ei øy i Norsjø i Telemark. Første kapittel om vår aller første langtur i båt kan du lese om her: http://midtlivskrise.blogg.no/1294907682_p_langtur_i_en_daycru.html

På et eller annet tidspunkt svikta værgudene oss. Mulig det hadde vært litt sånn ustabilt hele veien, bare at vi var så facinert over selve båtturen, alle opplevelsene og det litt romantiske ved å bo så kummerlig som vi igrunnen gjorde, at vi ikke hadde merka det tidligere. Men iallefall, nå kom regnet .. Og det var vel først da vi merka hvor trangt det igrunnen var i denne båten. Med bikkje og det hele. Men det ble jo en opplevelse det også, på en måte.

Etter å ha forsøkt å ta oss videre fra Langesund i en times tid, uten igrunnen å komme noe vei, fant selv drømmemannen ut at han måtte snu. Hva kjærringa forsøkte å si, eller det at det ikke var en eneste båt i mils omkrets (eller iallefall så langt vi kunne se og det var vel ikke så mange meter) betydde ikke en dritt! Dette var ei av de første gangene jeg har vært redd på sjøen .. og jeg var virkelig livredd også. Kanskje ikke uten grunn, dette var starten på en storm i området som resulterte i grunnstøting og oljesøl som hele Norge snakket om resten av sommeren. http://www.op.no/nyheter/article4489769.ece

Vi ble liggende landfaste i Langesund over natta. I gjestehavna. Og selv om dette ikke var den mest ideelle plassen å ligge i et sånt vær, så orka vi ikke å dra videre innover i fjorden igjen. Det blåste noe helt forferdelig, båter sleit seg og havna ble stappfull på få timer av andre som også søkte ly her. Vi var vel de som hadde den minste farkosten ..

Dette må nok være båtlivets skyggeside. Spesielt i en båt på 21 fot og med den store skipsbikkja! Men vi fikk iallefall sett Langesund mellom regnbygene og brukt dusjene i havneanlegget. Dessuten trøsta vi oss med en heller rådyr middag før vi prøvde å ta kvelden litt tidlig.

Langesund, tidlige en morra kl. 4. Vi har vært i fellesanleggene og dusja, lufta bikkja og nå er vi klar for å fortsette turen hjemover. Ikke mange som hadde holdt ut natta i vinden her, så da vi sto opp var det mye ledig rundt oss ..

Soloppgang på sjøen. Aldri har jeg fulgt den sånn fra minutt til minutt i hele mitt liv. En fordel med at vi kom oss så kjapt avgårde. Dessuten kom vi langt også. Stoppa ikke før vi var i Risør.

Bildene er fra Stangholmen fyr utenfor Risør. Vi inntok en aldri så liten lunsj her ute, tilbragte resten av dagen i byen og fant en holme for overnatting når kvelden senket seg.

Bølger er et rart fenomen. Det er nesten klin umulig å få tatt bilde slik at det ser ut som om det er mer enn en liten krusning på sjøen. Skrekkelig irriterende!! Men mens jeg strevde med det så glemte jeg iallefall at bølgene var så store at jeg igrunnen var litt redd. Kamera er redningen i mange situasjoner. Spesielt om en er den bak det!

Vi kunne igrunnen ha kjørt direkte fra Risør og til hytta denne siste dagen. Istedenfor bestemte vi oss for en siste overnatting. Bare en liten time hjemmenfra. Inne i Isefjærfjorden tilbragte vi den siste natta. Måtte bare få utnytta båtlivet maksimalt mens vi enda var der. For da vi gikk i land var en ukes hytteferie slettes ikke å forakte!

Takk for at du har fulgt med så langt! Som du ser er det ikke størrelsen det kommer an på. Det går fint an å bo i en 21 fots daycruiser en ukes tid. Ingenting er umulig, om en bare legger godviljen til og innretter seg litt etter forholdene. Men jeg må jo innrømme at det var deilig å komme hjem til ei ordentlig seng, litt mer luft mellom nesa og taket, kjøkkenfaciliteter og en skikkelig god, gammeldags snurredass! Selv den sistnevnte der ble satt pris på resten av ferien!

11 kommentarer
    1. benteirene: Havet er en utrolig flott plass å oppholde seg på. Men i disse bølgene vi hadde må jeg jo innrømme at jeg faktisk ble litt redd. Du bli veldig liten og ubetydelig når du blir kasta rundt i sjøen i denne lille farkosten på en måte ..

    2. Vera Lynn: Jeg har vært sjøsyk en gang. På Danskebåten. Men da var det så ille at alt kanta utover golvene, restaurantene stengte og alle lå og spøy i krokene og overalt! Unntatt meg da. Båten tok nesten 12 timer over, mot normalt 6 eller hva det var den gang. Det eneste jeg ønska var at jeg også kunne bli så syk at jeg menget meg med de andre oppkasterne rundtforbi. Men så ille ble det ikke .. Til slutt la jeg meg i et innhukk der koffertene sto. Våkna etter en stund av en som lå ved siden av meg og kasta opp! Det er den verste turen på sjøen jeg noen gang har hatt!

    3. For et vakkert land vi lever i…., hvorfor skal vi reise utenlands tenker jeg!!! Til tross for det harde været så virket det som om dere har hatt en flott tur… Skulle ønske jeg var mer sjøsterk, for jeg elsker sjøen… Dessverre får min lettere fiskebollbrune hudfarge en lett lysgrønn farge når jeg kommer ut i småbåter.
      Ha en fortsatt fin mandagskveld :o)

    4. Vi bor dessverre litt for langt unna og liker det ikke når det blåser opp, vil jo gjerne ha øya på båten, de skal være heldige de som eide den seilbåten ja 🙂 vi har flyttet vår til en tryggere havn så nå slipper vi å være engstelig. Jeg har jo ikke lov å kjøre bil en gang for tida hihi
      Den nye båten har selvsagt fått ny blogg :)http://syoceanviking.blogspot.com/

    5. Grete: Å så gøy! Klart æ vil se! Lagra til og med linken, sånn at jeg kan se mer en annen gang. Så veldig gøy ut med seilbåt da. Har bare vært med en liten dagstur på fjorden jeg, en gang det var liten storm her. Vi redda en seilbåt fra å forlise. Den dro istykker fortøyningene der den lå og eierne var ikke til stede. Dermed fikk vi en tur, som takk, da de skulle seile den inn til havna i byen her. De slapp jaggu med billig unna har jeg tenkt i ettertid …
      Men, men. Jeg fikk jaffal en tur. Selv om skipperen på båten bare ville hatt med min fetter og min x. Jenter hadde ikke noe utpå å gjøre i det været. Hehe. Men tror jeg klarte det bedre enn de to andre. :o) Er jo vokst opp på sjøen/i skjærgården, selv om jeg ikke har vært så mye rundtomkring.

    6. Lurer meg på om ikke den turen du hadde med nærmest storm var da vi skulle hjem fra Skagen, jeg lå under dekk og knaska paralgin forte og kapteinen loste båten hjem over Skagerak, våt til skinnet 🙂 etter slike tuer smaker det ekstra godt med en skikkelig dyr middag ja :))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg