Synes igrunnen disse fredagene kommer temmelig tett nå. Skummelt, virkelig skummelt så fort tiden går .. Men jeg får trøste meg med at hverdagene er blitt mye bedre. Fordi jeg slutta med antidepressiva? Tja, vet ikke, men for å være helt ærlig så kjennes det sånn ut. For all del, om det var rett for meg, så er det lang fra rett for alle. Så jeg oppfordrer ingen til å gjøre det samme uten å tenke veldig nøye gjennom det, og aller helst forhøre seg med legen ..

Lett å si til andre. Jeg gjorde jo det stikk motsatte. Men altså, for meg har det funka over all forventning. Til og med den der psykriatriske sykepleieren jeg var innom her tidligere i uka mente det virka fornuftig. Så da så.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

To uker til nå så regner jeg med å være tilbake på jobb. Halvt iallefall. Til å begynne med. Jeg tror det kommer til å gå greit, og snart er jeg der jeg skulle vært for lenge siden. Tilbake til normalen. Åh, som jeg gleder meg!!

Jeg begynner å bli veldig rastløs. Såpass at jeg tror drømmemannen ser på det som plagsomt. Jeg har lyst til det ene etter det andre, når han er kommet seg hjem fra jobb vel og merke. Men da er jo han sliten og har hatt fullt opp siden 6 om morra’n. Å tusle rundt aleine med ting og tang her er jo ikke fullt så gøy da, og jeg har ingen venninner som er hjemme på dagtid lengre. Det var de kun da ungene var små, og da jobba jo jeg ..

Merker veldig godt på kroppen når jeg har gjort litt for mye. Det straffer seg dessverre. Men jeg håper det gir seg etterhvert. Iallefall har jeg sovet bra det siste, uten piller. Men beina plager meg. Mulig jeg skulle fått meg noe lymfedrenasje som legen anbefalte for et par måneder siden. Det er bare det at det ikke er noen her i byen som kan det og samtidig er åpne for nye pasienter. Så da sliter jeg jo litt.

Lymfødemet kunne jeg jo ikke gjøre noe for å bli kvitt. Jeg kunne bare gjøre noe for at det ville holde seg litt i sjakk og ikke være så plagsomt og vondt. Sitte med beina høyt, ikke gå for lenge av ganga, bruke de boblebadene jeg har både ute og inne, ikke stå for mye, ikke sitte for mye, ta noen hvilepauser .. Bare sånne ting jeg aldri har tenkt over før. For da var det om å gjøre å presse seg mest mulig, for neste dag var det jo ok igjen. Somregel. En stund. Helt til alt stoppa opp ..

Beina er “ødelagt” for resten av livet. Kjipt. Kunne jeg skrudd tiden tilbake så hadde jeg nok droppa den åreknuteoperasjonen. Vel var det vondt, men ikke på denne måten. Og jeg var jo igrunnen så vant til de smertene etter 17 år. Dette er noe nytt og ekkelt, ukjent på en måte og istedenfor å bare ha ei klyse med vonde, såre årer på baksiden av leggen så er heile beinet hovent og plagsomt. Eller beina da, lurer litt på hvorfor det er i begge beina når jeg bare har operert i ett. Mange ting en ikke skal forstå her i livet.

Men jeg ser at livet smiler til meg igjen, og jeg smiler tilbake. Ikke bare med munnen. :o)