Never Say Never Again

Da jeg ble skilt fra pappa’n til mine barn forbannet jeg alt som het mannfolk. Aldri skulle jeg gjøre meg avhengig av en mann mer. Aldri skulle jeg igrunnen bli glad i noen heller, for da blir en så veldig sårbar. Aldri skulle jeg dele hus og gjeld med noen mer. Ja rett og slett skulle jeg heller holde meg sammen med bikkja! Den der var mye mer til å stole på enn en mann som er i løpetia hele året!

Jeg holdt på en del av disse “aldriene” en god stund. I nesten ti år faktisk. Men så, når en minst aner det, skjer det et eller annet som gjør at en plutselig liksom glemmer alt en har stått for den siste delen av voksenlivet.

Plutselig var han der – drømmemannen! Og i dag har vi 3 års bryllupsdag.

Ikke visste vel han at han skulle gifte seg med ei bestemor midt i overgangsalderen. Veldig mye har forandret seg fra vi fant ut at å gifte seg var den mest naturlige ting i verden for oss å gjøre .. Sannsynligvis var vi lamme i gjerningsøyeblikket eller noe – for jeg tror ikke han heller hadde så store planer om å bli gift en gang til.

Bryllupsdagen var fantastisk! Jeg har aldri hatt så problemer med å ikke smile i hele mitt liv. Gliset ville liksom bare gå helt rundt, takk og lov for at ørene sto i veien for det!

Egentlig skulle vi ikke ha noe markering av dette. Aller først hadde vi tenke å gifte oss i Thailand. For turen dit var bestilt. Men det ble så mye styr med å få ned et menneske der vi skulle være, det var ingen i nærheten som hadde lov å vie oss. Fikk vi beskjed om. Skulle dette menneske komme ned dit vi var måtte vi betale reise og opphold, en plass mellom ti og femten tusen norske kroner.

Det som skulle bli en liten, kjapp tur innom fogden dagen før vi reiste balla på seg litt. Først ville svigermor absolutt holde et aldri så lite kaffiselskap, med den ene kaka finere enn den andre .. Så fant vi ut at vi iallefall måtte ha en liten middagsseremoni sammen med ungene våre før vi dro. Og forloverne. Og hans foreldre. Siden jeg ikke hadde noen foreldre, men bare ei søster så måtte jo ho og samboeren også komme. Der satt vi stopp! Selv om drømmemannen hadde nok av søstre som ikke kom.

For å ta den korte versjonen: Den der fyren som kunne ha viet oss i Thailand hadde blitt mye billigere enn det vi havnet ut på. Men det var en flott kveld. Ganske merkelig og uvirkelig på en måte. Og da min eldste datter holdt en tale under middagen så var ikke et øye i den forsamligen tørt .. Skulle ønske jeg hadde den skriftlig, men den fins ingen plasser, den ble visst til der og da. Ingen har sagt så mye fint til meg/oss noen gang før.

Og i dag er det altså tre år siden allerede .. Jeg elsker deg drømmemannen min! Jeg har fått den beste mannen, vennen, kjæresten og elskeren som fins. Alt i et liksom.

Akkurat som et kinderegg! :o)

17 kommentarer
    1. Mojita: Offisielt og offisielt, nei faktisk ikke. For det er noe med håret mitt der som jeg ikke liker. Selv har vi det med alle barna våre på veggen. Mine svigerforeldre har et annet, med oss i helfigur, så ho kunne se kjolen .. hehe. Jeg var jo faktisk hvit under der, selv om jeg stort sett hadde den lange sorte kåpa på. Det ble bare sånn. ;o)

    2. Aina: Heldig er den som finner drømmemannen ved første forsøk! :o) Alt hadde vært litt enklere da, om en holdt sammen med den en fikk barn med. Trodde jo også jeg fant min i første omgang, og, tja hadde det vært opp til meg så hadde vi vel vært gift enda. Men igrunnen så er jeg veldig glad for at det skar seg nå. Kunne jo ikke hatt det bedre! :o)

    3. venkesstrikk: Ja det er jo en bragd i seg selv! :o) Trodde jo også jeg gifta meg for resten av livet, første gang, men nå ble det altså ikke sånn. Hadde slått deg nå om det var tilfelle .. Nå er vi vel så gamle at vi ikke rekker det. Får bare nyte de årene vi får. :o)

    4. Gratulerer med overstått dag. ÅÅÅÅ så gla jeg er for at DU ble min bonussøster! Er så gla i dere!

    5. Gratulerer med dagen til dere begge to 🙂 Ingenting er bedre enn å finne drømmemannen. Vi har sølvbryllup senere i år, så vet akkurat hva jeg snakker om. Unner dere av hele mitt hjerte det samme 🙂

    6. sukk hjerte, men brist ikke. Så nydelig. Og så flotte bilder det var. Likte veldig godt settingen på det øverste som jeg regner med er det “offisielle” brudebildet? Lykke til med dagen til deg og din drømmemann.
      Faktisk så giftet jeg meg også i april, den 26. april 2002. Det var jeg som fridde, og som valgte dag. Dette var en fredag, og vår datters 4 årsdag. Da var jeg nemlig sikker på at han vil huske dagen hvert år.
      Men vi glemte den begge to et år. Det var da hun ble 10 år og vi var på båttur til København, og veldig opptatt av å feire henne. Så får vi, gubben først, en sms fra min bror, og da husket vi det!! Jammen bra at jeg også hadde glemt det av.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg