Joda .. sikkert bra. Det går bedre. Kommer meg nå. Er snart tilbake igjen. Greie svar, som folk igrunnen forventer når du har vært borte fra jobb i et halvt år. Da må du liksom bare se å skjerpe deg! Og innimellom så føler jeg jo at det går mye bedre. Veldig mye bedre faktisk. Innimellom ..
Men innimellom dette igjen .. så går det ikke så bra. Det går rett og slett feil vei .. innimellom. Og hva gjør jeg da? Jo, jeg forsøker å bare fortrenge det. Forsøker å få gjort litt her hjemme så drømmemannen skal se at jeg ikke bare sitter i en krok i sofaen og sturer. Sminker meg pent rett før han kommer hjem, etter å ha gått og slengt i noe forferdelig tøy hele dagen, med sovesveisen i behold ..
Noen dager er verre enn andre. Dette er en av dem.
Hvorfor det egentlig? Fordi jeg ikke har sovet noe særlig, i natt igjen? Åh, jeg er sikker på at dere er så drittlei av å høre om denne fraværende søvnen min nå. Like lei som sjefen min er av nok en ny sykmelding, og enda en .. og enda en ..
Eller er det rett og slett fordi jeg er litt mer på tur enn det jeg vil innrømme? Jeg, som igrunnen ikke vil si at jeg har problemer engang. Innerst inne. Sånn psykiske problemer. For selvsagt kommer de av overgangsalderen, mangel på søvn over lengre tid, kollisjon med veggen .. men psyken min, den er jo helt fin! Eller, er den ikke det?
Jeg har ikke noen svar igrunnen. Bare masse spørsmål som jeg ikke sier til noen.
Og hvorfor ble igrunnen denne dagen en sånn snørr-og tåre-dag? Nå som jeg har bestemt meg for at jeg ikke gidder å ha det på denne måten mer ..
Herregud, hvorfor kan jeg ikke bare ta meg sammen liksom?? Jeg har det jo bra. Ikke har huset mitt rast sammen etter et jordskjelv, jeg har mat på bordet, alle lemmene i behold, har en mann som er glad i meg og som jeg elsker. Jeg har unger og barnebarn som gjør livet helt perfekt og som jeg er så utrolig glad i og stolte over. Jeg har en jobb som jeg har gledet meg til å gå til i mange, mange år og jeg savner plassen og kollegaene mine. Det er skikkelig vår ute, 7 grader, sol og blå himmel og jeg har ringt båtopplaget og sagt jeg vil ha ut båten. Jeg har et liv som egentlig er helt perfekt .. så hvorfor pokker sitter jeg fortsatt her og sturer da?
pseudo: Har igrunnen ikke noen bekymringer som jeg, bevisst, går og grubler på. Og dataen er noe jeg slår på når jeg allerede har sittet her en stund og likevel ikke finner tilbake til søvnen. Problemet er jo at jeg er dødstrøtt når jeg legger meg (og stort sett hele tiden), men søvnen i senga varer bare 2 – 4 timer, og så er de slutt for den natta! Kveldstur med bikkja etter halv 10 er dødfødt .. for da har ho lagt seg. Men selvsagt kunne jeg jo gått aleine da .. ;o)
Livet er fullt av ting vi ikke skjønner, veier vi må gå, som vi ikke vil, ting vi vil, men som vi ikke får til, osv …!
Og du vet sikkert at hjernen er et merkelig vesen!
Den har ALT å si!
Er den utrimmet, og utav form… så er du det også!
Begynn med å gi deg selv utfordringer … og for all del- !!!!!
HOLD DEG UNNA DATAMASKINEN på nettene. Da stimulerer du hjernen til å fungere,.. ikke sove! Finn deg heller en bok! Jeg kan navnet på masse kjedelige søvndyssende bøker 😉
Eller … ta deg en tur ut!
— har du en hund, så tar du kveldsturen sent. Hvis ikke så kan du jo nå bare gå deg en runde rundt nabolaget, eller i hagen og se på våren!
Når du kommer inn vil du være oppgaget. men så faller du til ro, for så å bli trøtt …!! Det funker faktisk.
Har du bekymringer …. som alle har … så legg de bort når kvelden kommer …! Da skal hodet ha ro! Hodet mitt spinner som en superkinomatograf hvis ikke jeg klarer dette … Og da er det ikke no søvn på meg! Dette gjelder spesielt hvis det er noe med ungene, jobben eller rett og slett noe jeg gruer meg til!
Og da hjelper det ihvertfall ikke å ha to vinnerlodd liggende i veska .. ;0)
hehehe!
Ha en strålende .. overskyende tirsdag =)
Prøv å skaffe deg en cd med avspenning på,det kunne faktisk hjulpet deg til en bedre søvn.
Når det gjeld sykepenger kan du gå på dem i 1 år,da må du over på attføring eller tilbake i jobb fult eller delvis.Skulle ønske eg kunne hjulpet deg men desverre så kan eg nok ikke det,men ingenting fungerer uten en god søvn
Noen dager er jo tyngre enn andre uansett, men uten søvn blir alt bare verre. Men det har vi jo snakket om før, så hva skal jeg foreslå nå? du vet det jo selv, kroppen må avslappes og hjernen nedkjøles før du finner senga, slik er det bare 🙂
Har mange av de samme spørsmålene selv, jeg. Og lurer på om jeg har havnet oppi en midtlivskrise selv. Jeg er jo “bare” 40. Noen dager er noen skikkelige drittdager. Selv om jeg ikke vil at de skal være det. Men så er det faktisk ikke så enkelt å skulle ta seg sammen. Jeg prøver hele tida, men det er ikke like vellykket alltid. Og etter noen ta-seg-sammen dager, er det på bånn igjen… Hva skal vi gjøre da? Felles skjebne, felles trøst?