Da har jeg fått sms’et litt med sønnen. Det er ikke så mye vi hører fra han, for det er dårlig dekning på mobilene der ute på havet. Internetten kosta 30 kroner døgnet så siden han er litt kjip så har han vel ikke råd til det. For noen dager siden spurte jeg om han trengte mer penger .. men det gjorde han ikke, for han hadde ikke brukt noe enda. Jaja. Det er jo litt sært at en (snart) 18-åring sier sånt, de aller fleste hadde vel sett sitt snitt til å grabbe til seg litt mer. Men i disse regningstider får jeg heller være glad så lenge han ikke er mer storforlangende.
Lørdag har han vært ute i to uker. Det er leeenge det! Ellers har vi bare vært fra hverandre så lenge enten når jeg har vært på ferie eller han har vært hos faren. Og det er litt annerledes.
Oppi det hele har han også klart å bli syk. Og da hadde mammahjertet mitt det ikke så veldig bra her hjemme. Han fikk piller for både det ene og det andre fra legen ombord. Han som nesten ikke har tatt en paracet før engang. Piller som gjorde at han sov et helt døgn. Herregud! Hva er det de kjører i ungen min da? I forgårs hadde han såvidt vært inne på facebook og skrevet at det var 5-6 meter høye bølger, noe som ikke var så greit sammen med medisiner han får vondt i magen av. Det var nesten bedre i forrige utplassering. Og den var på et ankerhåndteringsfartøy som gikk frem og tilbake uti Nordsjøen rett før jul.
I dag fikk han sitt første møte med et dødt menneske. Ei dame hadde fått slag og han måtte hjelpe å flytte på ho slik at de kunne få vaska og lagt ho i fryseren .. Åååå, det er jo ikke akkurat sånt en vil poden skal oppleve på utplasseringa. Det hadde vært litt ekkelt, men han sa til seg selv at ho bare sov der han bar ho vekk. Det er vel en side av cruiseturismen det åsså. Jeg for min del så ikke et dødt menneske før min mor døde, og da var jeg jo tross alt i slutten av 20-årene. Husker enda helt tydelig hvor “død” ho så ut. Ikke helt som de døde en ser på filmer og CSI og sånn.
Nå er det bare 23 dager til han skal begynne hjemreisen. Det virker som om han har det greit, selv om han nok lengter litt hjem innimellom. Men det er nok ikke mamma som står øverst på den hjemlengsellista lengre. Det er definitivt kjæresten som han har vært sammen med i over et år. Jeg er utkonkurrert så til de grader.
Men sånn er jo livet. Vi har ungene bare til låns en stund. Selv om vi jo aldri slutter å bry oss og tenke på de som ungene våre så blir de jo voksne og klarer seg selv etterhvert.
Er du en av dem som fortsatt sitter der med små unger? Nyt det for fullt, den tiden kommer dessverre aldri tilbake! Skal jeg være helt ærlig så synes jeg småbarnsstadiet var det aller beste. Til og med trassalderne hadde sin sjarm. Og når de er over så er det tid for å sitte hjemme og bekymre seg når ungdommene skal ut. Åssen er formen i dag tro? Kommer han hjem på tiden? Du puster letta ut for hver 17. mai, Quartfestival og nyttårsaften det har gått greit ..
Nå er jeg over det stadiet heldigvis. Sønnen har igrunnen oppført seg nokså eksemplarisk hele tiden han, men han har jo to eldre søstre da .. Men både de og vi overlevde det også, selv om det ikke alltid kjentes sånn ut mens det sto på.
Så enkelt er det. Barn som vokser opp, gjør som foreldrene gjør, ikke som foreldrene sier.
Peter Howard
Det vil som regel gå bedre enn en tror. Litt bekymringer hører nok til mammarollen
Det må jo være kjempespennende ja!! Og de klarer seg jo somregel mye bedre enn vi tror bare de slippes løs litt. Det er nesten så jeg er litt misunnelig. For her var det lite opplevelser og reising i min ungdom. Derfor jeg har tatt det så krampaktig igjen etter jeg ble skilt. Hadde ikke drømmemannen vært like glad i å reise og se andre plasser som meg så ville jeg aldri giftet meg igjen!
Det er litt rart med det, sønnen er jo den yngste og eneste som er igjen hjemme. En føler seg litt gammel når også sistemann forlater redet. Kan jo ikke gjøre som fuglene heller og bare starte på et nytt kull. ;o)
Åh så spennende for din sønn !!! men eg føler med mammahjertet ditt;-)) Min sønn skal flytte til Malta nå;-((( det liker eg ikke i det hele tatt!!! men sånn er det nå engang, ungane våres tar vel bare de utfordringene og kanskje drømmene som vi bare drømte om og gjøre..
Ha en flott kveld videre;-))
Stakkars lille gutten da, he..he..! synes han er flink jeg! HØres ut som en spennende praksis også.
Et bra sitat på slutten der, det lever jeg etter.
Mine døtre svarer gjerne det samme som din sønn ” neida jeg trenger ikke penger nå” men selvsagt er vi på shoppingtur så går det jo noen lapper 🙂
Jeg er en av de med separasjonsangst, den begynte med en gang mi eldste ymtet frampå om hybel, nå går det bedre og bedre, og noen ganger vil man nesten ikke se dem hihi sikkert slik det skal være, litt som en strikk, en sterk en sådan, vil jo alltid ha dem tilbake :))