Hårfint

Egentlig kan ikke jeg fordra å gå til frisøren. Ikke fordi at jeg ikke liker å bli stelt med, eller ikke liker forandringer, for det gjør jeg jo absolutt. Tror jeg har forsøkt det meste med håret iallefall. Fra den ene enden på fargeskalaen til den andre. Fra helt kort til litt mer enn halvlagt. Helt langt har jeg nok ikke hatt siden jeg var liten, for akkurat det der har jeg ikke tålmodighet til. Dessverre.

Håret mitt er fra naturens side litt krøllete. Jeg har vel aldri hatt en ordentlig fin hårsveis. Det lever sitt eget liv oppå toppen der. Om jeg har stelt og styrt og fått dandert det sånn tålig, limt det fast med Clynol og trodd at nå er den kvelden reddet. Ja så kan du være sikker på at det enten blåser for mye ute, eller er litt regn i lufta – og da er det gjort! Alt arbeidet var til ingen nytte og håret ser ut som ei høysåte igjen!

Min søster har tykt, stritt, blankt, mørkt hår. Jeg er blond, rufsete og ser absolutt ikke glansfull og velstelt ut på toppen. Tenk så urettferdig livet kan være! Men en lærer jo å leve med det da. Jeg har gitt opp å prøve å bli fjong og damete, men heller funnet min egen stil. Ltt rocka som en unggutt på jobben til drømmemannen hadde sagt. Og om det er sånn jeg fremstår så skal jeg være fornøyd med det.

Før da jeg absolutt ikke ville ha dette håret forsøkte jeg det meste. Jeg var vel ikke mer enn 10-11 år da jeg for første gang i mitt liv forsøkte å ta antiperm helt aleine. Hadde kjøpt en sånn hjemmeperm i butikken og smørte det inn i bustehuet. Gredde alt helt flatt inntil hodet og gikk ut i hagen for å la det gjøre seg ferdig. Mens jeg satt der kom mora mi ut og lurte på hva jeg holdt på med. Om det var permanentvæske jeg hadde smørt oppi der. Men det var det selvsagt ikke! Jeg benektet så godt jeg kunne, men har jo skjønt i ettertid at med den lukta dette her stoffet hadde på den tia, så må de protestene mine ha virka temmelig teite!

Jeg har vel hatt tre faste frisører i mitt liv. Ho første dreiv en liten salong oppe i byen der jeg vokste opp. Mora mi gikk også der, og mormor, om jeg ikke husker helt feil. Så dere kan jo selv tenke dere å fancy den var! Det var der jeg for andre gang i mitt liv tok permanent. Tror jeg kan ha vært 14 eller 15. Perm i dette håret liksom. Jeg har jo krøller! Eller iallefall en del fall. Men jeg skulle ha perm, fordi da trodde jeg jo at krøllene i det minste la seg der jeg ville ha dem.

Det var helt feil! Herregud jeg kom ut fra frisøren på hjørnet med afro! Digert krusete hår som verken kam eller børste klarte å komme inn i. Jeg måtte til og med kjøpe en egen afrokam, noe som så ut som en diger gaffel. Det var den nedturen. Uka etter tok jeg antiperm og da ble jo selvsagt håret litt overbehandlet og knusktørt, selv om det denne ganga ble utført hos frisøren og ikke hjemme i hagen.

Min andre frisør var en homse. Han var kjempekoselig og utrolig flink til å klippe dette uregjerlige håret mitt. Men da hadde jeg det kort, og han klippa på en måte som ingen andre har fått til. Jeg kunne bare vaske håret og riste litt på hodet – så lå det helt perfekt der det skulle.

Men hvor lenge var Adam i Paradis? Eller Martin for den saks skyld. Homsefrisøren min hadde ikke helt skjønt at han var homo enda stakkars. Så han gifta seg med ei jente, fortalte i det vide og det brede om planlegging av bryllup, hvordan svigerfamilien var og hele pakka! Gift ble han og noen måneder etter var han likegodt skilt også! Han “feiret” det med en langtur til Thailand og deretter flytta han til hovedstaden. Så da var det slutt på den perfekte sveisen min.

Så kom en tid med mer eller mindre heldige drop-in klipp. Men etterhvert fant jeg ei som klarte det nesten like godt som forgjengeren. Iallefall etter 5-6 år. Jeg slapp å fortelle hvordan det skulle være og jeg slapp også all den jabbinga om alle de shampoene og kurene jeg burde kjøpe. For jeg kjøper sjeldent under press, dessuten hadde jeg på denne tiden funnet ut at det var mye rimeligere å handle på nettet. En annen ting er at veldig mange med krøllete hår har tørt hår fra naturens side. Det hjelper ikke med all verdens kurer oppi her, tørt er det okke som! Gjett hvor mange tusen jeg har kasta bort på uvirksomme kurer og annet tull jeg har kjøpt i et tappert forsøk på å få glansfullt flott hår?!

For et år siden flytta denne frisøren også. Skrekk og gru, da var det på’an igjen. Jakten på den perfekte frisøren og alle feilklippene innimellom. Kusina mi er frisør, men jeg har aldri gått til ho for ho jobber i byens største salong. Det er utallige stoler og speil og velstelte frisørjyplinger der inne. Mer enn nok til å skremme vettet av meg!

Men nå er jeg blitt så tøff kan du tro. To ganger har jeg forvillet meg ned i denne fjonge salongen og begge gangene har jeg blitt kjempefornøyd. Jeg vet jo at ho kan klippe, for jeg har benyttet meg av de kunnskapene hennes på hytta. Sittende på en kjøkkenstol på plenen. Det er mye tryggere enn et digert rom fullt av speil .. men nå har jeg visst overvunnet denne speilskrekken og kommet et hakk videre.

Og der ble plutselig bloggen min en skikkelig fjortisblogg! Sånn ser jeg altså ut, med litt hjelp av slettetanga da. Kort på den ene siden og langt på den andre. I morra skal du se at jeg presenterer dagens outfit også!! Jeg må definitivt komme meg tilbake til jobb ganske straks .. før dette her tar helt overhånd ..

:o)

8 kommentarer
    1. Skikkelig røff sveis, som du kler godt.
      Mitt hår er fint og veldig umulig med flere verver enn jeg kan telle. Min store skrekk er å måtte finne en ny frisør til å fixe håret mitt. Min faste er gått ut i svangerskapspermisjon, så sjefen har tatt over… Heldigvis kjenner hun håret mitt så det går greit.

    2. Det var så tøft! Litt rufsete og uryddig, akkurat slik jeg liker det. Kledde deg veldig! Jeg har min svigerdatter til frisør, veldig greit å ha noen som kjenner en godt. Men noen ganger kan det faktisk være greit å ha en helt ukjent frisør som ser helt nye muligheter og andre sider ved deg. Ha en god kveld:-)

    3. Vet hvordan det der er; så tungvint når den frisøren som virkelig kan det, flytter eller finner på noe annet. Nå har jeg hatt samme frisør i 4-5 år, og har vært veldig fornøyd,- men selvfølgelig skal hun også gi seg. Krise!!
      Men klippen din var usedvanlig kledelig!!

    4. Denufrustrerte frue: Hehe. Takk for den. :o) Kom aldri så lang med den strikken jeg, for jeg har alltid hatt håret litt oppklippa, så uansett var det alltid noe som stakk ut her og der og rota det til. Dan Børge ja, akkurat sånn så jeg ut den ganga jeg sto på hjørnet hos frisøren med tårer i øyane og afrokam i lomma!

    5. Som å beskrive håret mitt detta !! Om jeg skal klippes hos frisør så skal jeg printe ut bilde av deg . for akkurat sånn ville jeg ha oxo . Men som du sier ,tre regndråper og man ser ut som Dan Børge . Så enn så lenge drar jeg det bakover i stram strikk 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg