Det regner og er grått og trist ute. Men en postiv virkning av det er jo at vi kanskje får se blomsterbedene til 17. mai om vi er riktig heldige. Selv om en sørlandsvinter gjerne er slik som dette, regn en dag snø dagen etter.

Jeg hoster og nyser. Åh, håper det går over snart. Heldigvis har jeg selvfølgelig noen tabletter for det og, så nettene slipper jeg unna! Kodein er helt fantastisk, men sikkert ikke lurt å ta for mye av, derfor begrenser jeg det til rett før leggetid, selv om dagene også kan være litt tunge å komme gjennom med denne hosinga. Høres ut som skikkelig røykhoste, men det kan jo umulig være det for jeg har jo aldri røykt en sigarett i hele mitt liv!

Men ellers har jeg det faktisk bra! Og det er jo helt utrolig egentlig. Jeg står opp om morra’n og er uthvilt og tålig våken. Morra’n er riktignok forskjøvet en del fremover fra det jeg kalte morra’n før, men det stabiliserer seg sikkert etterhvert. Når jeg bare har fått tatt igjen all den søvnen jeg har mista det siste halvåret. Og jeg håper det skjer temmelig kjapt, for jeg gidder jo ikke sove bort resten av livet mitt!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er fantastisk godt å våkne om morra’n. Etter en god natts naturlig søvn. Greit nok å kjøre innpå med tabletter for å få øynene til å lukke seg, men det blir ikke helt det samme på en måte. Joda, en sover jo, men det er forskjell på de to måtene å sove på. Mener jeg. Og det aller beste er vel egentlig å slippe å våkne med den ekle metallsmaken i munnen som jeg følte jeg fikk av de tablettene.

I går hadde jeg en kjempekoselig dag med bonusbarnebarnet. Han er jo en utrolig snill og rolig unge. Foreløpig. Men han har vel en del gener i seg, som resten av ungene i denne slekta til mannen min, så det varer sikkert ikke så lenge. Jeg for min del har aldri sett så gale unger før i heile mitt liv!!

Ny sveis fikk jeg også. Og da mener jeg ikke bare sånn litt kortere. Neida. Jeg er blitt ny og kul! Skikkelig up to date med helt kortklippa hår foran det ene øret og lang på den andre siden. Eeeeh, det hørtes vel flott ut?? Litt vanskelig å forklare, og enda verre å få tatt bilde av det. Men det er ikke sveisens skyld, men mitt ufotogene tryne.

Jeg kan ikke fordra å bli tatt bilde av. Ansiktet legger seg i de merkeligste grimaser bare det er et fotoapparat i nærheten. Jeg blir stiv og unaturlig og helt idiot! Et heksetryne rett og slett. Om jeg ikke tar bildene selv. Da er det mer sånn ta 30 og bli fin på et lissom!! Jada, det er så gøy atte!

Men nå skal jeg altså ta denne kule sveisen og heksetrynet og svinse litt rundt med støvsugeren og vaskefilla. Og det er jo rett og slett toppen av lykke!!

:o)