Jadda, så sitter jeg her igjen da! Er en stund siden nå, men dog .. Aller helst ville jeg jo ha sovet, som alle dere andre på denne tiden av døgnet! Så hvorfor gjør jeg ikke de da? Tja, ikke spør meg og om jeg hadde visst hvem jeg skulle spurt så hadde jeg jo selvsagt gjort det for lenge siden!

I går fikk jeg endelig somla meg inn i en blikkboks. Altså et solarium. Skulle gjort det for lenge, lenge siden, for det er jo  kjekt med litt underlag når en skal til Mexico sikkert. Regner med det er litt sol og varme der i det minste, så et aldri så lite brunt skjær hadde jo vært fint før en itrer den blågrønne vinterkroppen bikinien.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Skal si det hadde skjedd forandringer hos Brun og blid siden sist jeg var der! Og det er faktisk bare et år siden. Alle solsengene var skifta ut. De så jo ut som en fremtoning fra “Tilbake til fremtiden” eller noe sånn. Ja, jeg håpet jo rett og slett at jeg skulle komme krypende ut derfra som en ung, spretten 20-åring etter endt tur. Men den gang ei!! Så lett skulle det altså ikke være ..

Boksen hadde koselig damestemme, vifter både her og der, troperegn med eller uten god lukt. Det eneste som mangla var igrunnen bølgeskvulp og fuglekvitter. Det var dessuten blitt litt bedre plass her inne, så jeg slapp de største heteturene og klaustrofobifølelsen. Skulle bare ha starta for et par uker siden, for nå rekker jeg jo ikke akkurat så mange ganger før vi drar. Ligger litt etter mine medreisende kan du si, for de er vel allerede ferdig pakka og greier allerede.

Jeg lurer litt på hvordan de har tenkt å gjennomføre 18-års aldersgrense på solarium. Da må jo alle sentre være  bemannet til alle døgnets tider. Det kommer jo til å bli så dyrt at ingen har råd til å gå dit. Dermed blir det slutt på den flotte tilgangen av D-vitamin som de påstår vi får herfra, og som visstnok skal være positiv på flere måter.

I dag skal jeg snakke med sjefen igjen. Ja, ikke drømmemannen altså, han snakker jeg jo med hver dag. Men sjefen på jobb! Gruer meg litt. Sist jeg var der lovte jeg jo at det ikke skulle ta så lang tid før jeg kom ut igjen. Bare sånn for gøy liksom. Men det klarte jeg ikke å gjennomføre. Har tenkt på det mange ganger, men det ble med tanken. Jo mer jeg tenkte på det jo mindre gøy ble det på en måte.

Drømmemannen skal endelig på jobb igjen! Han har vært hjemme siden fredag og jeg holder på å klikke. Jeg er ikke ment for å gå sånn og vasse oppi han hele dagen. Hadde han enda kunne vært med ut og funnet på noe, men nei det orka han heller ikke. Så vi har gått rundt her og skult litt på hverandre, hakka litt og ja ..det ble rett og slett ikke en drømmetilværelse. Merkelig egentlig. For ellers, når han er på jobb, så gleder jeg meg jo sykt til han skal komme hjem igjen. Men jeg tror jeg er litt lei av meg selv nå. Det er ikke naturlig å bare gå hjemme sånn på dette viset.

For all del, i ferier og helger har vi det bra. Men det er jo noe en gleder seg til alle de andre dagene i året. Det er et avbrett i alle hverdagene og da nyter vi det. Normalt nyter vi jo også hverdagene, etter jobb, på ettermiddagen og kveldene. Når vi har vært hver for oss noen timer. Lurer på åssen det kommer til å gå når vi blir pensjonister da, når vi ikke engang klarer tre ukedager sammen uten å forandre oss til ekle, hakkende vesner som irriterer seg grønne på hverandre. For ingenting. Og ja, det var nok min feil til og med!

En mann skal ikke være hjemme, han skal være på jobb. Om han da ikke er så syk at han er døden nær selvsagt. Og det er jo den rasen nokså kjapt, men nå stakkars, nå var han jo på bedringens vei. Egentlig burde jeg jo vært glad for det. Istedenfor irriterte det meg at han ikke bare kunne ta seg selv i nakken og komme seg avgårde. Han hadde sikkert klart det .. om han la godviljen til ..

Hilsen heksa  :o/