På vei mot et lettere liv

De hadde fått noen nye apparater på Shapes siden vi var der i forrige uke. Sirkeltrening (bilde fra shapes.no). Og det var faktisk veldig gøy. Så der tok jeg et par runder. Det var ikke så mange i denne sirkelen hos oss, og vi hadde heller ikke disse venteputene mellom hvert apparat, men om det blir kø og ventetid, da hopper jeg lett videre til noe annet heller. Har ikke tålmodighet til sånt jeg.

Fikk sikkert løfta og rikka litt på noen musker jeg ikke visste jeg hadde. Det kjennes jaffal sånn ut i armene og skuldrene. Så når midjen også er slått sønder og sammen av rockeringe på 2.2 kilo så … Ja, det kan vel forklares enkelt ved at jeg kjenner at jeg er i live. Men egentlig er jo det en god følelse. Jeg har vært gjennom en del stadier av følelser og følelsesløshet de siste månedene. Så jeg vil nå heller være litt sliten, stiv og støl enn å være i zombieverden. Eller sliten fordi jeg har gjort noe. Mye, mye verre å være det uten at det er noen grunn for det.

Jeg har klart meg veldig bra denne uka. Om jeg skal si det selv. Og det bør en kanskje innimellom, selv om det ikke er negativt. For det er jeg veldig flink til å formidle. Hvor stygg jeg er, hvor elendig jeg er, at jeg ikke strekker til … Ja alt det negative er jeg ekspert på når det gjelder meg selv. Det er forferdelig vanskelig å si noe pent. Ja, egentlig finne noe som er greit og fint og funker. Hos andre har jeg ingen problemer med å finne det positive. Alle er jo selvsagt mye bedre, finere og penere enn meg. Jepp, der dukket fjortistankene opp igjen! Burde jeg ikke ha vokst fra dem for lenge siden egentlig?

Nå er vi riktignok bare kommet halvveis i denne uka. Men jeg føler at det kommer til å gå bra resten av uka også. Jeg bruker GO shaker og barer tre ganger om dagen, spiser middag og drikker masse vann og noe te. Nesten så det skvulper når jeg går. Har ikke hatt en eneste utskeielse til nå. Ikke har jeg lyst på noe heller.

Jeg er ikke sånn som legger på meg av feil mat eller for mye godteri. Jeg tror jeg spiser veldig sunt. Men jeg er så utrolig glad i middag. Så da sliter jeg litt med å fortelle viljen at nå trenger du strengt tatt ikke mer for å overleve. Jeg stapper somregel inn minst en halv porsjon mer enn jeg behøver. Og angrer nesten hver gang. Men disse tre dagene har jeg tatt akkurat passe mengde og igrunnen er jeg litt stolt av den vijestyrken jeg tydeligvis hadde likevel.

Jeg har beveget meg lite i det siste. Det er nok det som har spilt størst rolle når det gjelder formen min. Men nå skal jeg se å få forandra på det også etterhvert. I allefall de dagene som er gode, og jeg ikke er så svimmel og rar. Jeg har jo lovet legen å ta det litt med ro … selv om formen er fin en dag eller to. Akkurat det er veldig vanskelig. Omtrent helt umulig spør du meg. Har jeg en bra dag vil jeg jo helst utnytte den maksimalt og enda litt til …

Treninga har jeg hatt lyst til å kutte ut. Fordi vi har sluntra unna så mye i det siste, men da jeg så disse nye treningsapparatene i dag så gav det litt ny giv på en måte. Drømmemannen vil helst ikke slutte, så vi har gitt oss selv en ny sjanse nå. Men vi må ta oss skikkelig sammen så det skal bli noe av det. Faktisk så er han mye mer slapp enn meg når det gjelder å komme seg avgårde. Og når vi er der så blir han litt fort lei. Jeg er litt mer sånn at når vi først er kommet avgårde så kan vi likegodt stå på en stund.

Men jeg er jo forsåvidt ikke avhengig av han heller.
Burde jaffal ikke være det. Jeg er jo voksen og oppegående og jeg har jo klart meg bra alle de årene før han dukka opp. Så hvorfor skulle det ikke gå nå også? Om han føler seg komfortabel med den dårlige formen, så trenger jo ikke jeg det. Her skal det jobbes mot et nytt liv, med eller uten mannen … Eller, det ble vel litt feil. Jeg har tenkt å beholde mannen, men jeg skal nok klare å få trent uten han om han absolutt ikke gidder. Han er jo tross alt drømmemannen min. Selv med noen ekstra kilo på midten.

Motivasjonen som jeg ikke trodde jeg hadde er her likevel. Jeg føler meg plutselig veldig klar for dette. Så dermed ser det lyst ut, iallefall akkurat nå.

Jeg tror jeg er på vei mot et sprekere, sunnere og mer sykdomsfritt liv! Jeg har fått en ny sjanse, og kan vel ikke annet enn å takke og gripe tak i den, selv om det innebærer veldig mye egeninnsats og hard viljestyrke.

Ha en fin kveld der ute! :o)

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg