Ikke akkurat en nedtur, men …

I dag har jeg vært en liten tur innom mitt andre hjem. Hos legen altså. Jeg ankom med mitt beste smil, følte meg faktisk gladere og friskere enn på lenge. Ja igrunnen trodde jeg vel at jeg skulle begynne å tenke på returen til mitt normale liv på øyeblikket. Som arbeidstaker. En som har en jobb å gå til når morra’n kommer. Som fortjener de pengene som kommer inn på kontoen. En av de som holder hjulene i gang liksom ..

Men nei, så enkelt var det ikke. Mulig jeg var litt forberedt på det, sånn innerst inne. Men likevel. Ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal si egentlig …

Når legen forklarer høres det så greit og fornuftig ut. Iallefall om det var en annen person det var snakk om. Joda, jeg skjønner at det sikkert er det lureste. Og ja, jeg vet at jeg var veldig, veldig langt nede. Jeg vet også at jeg ikke er helt der enda, der oppe på toppen som jeg skal være, med litt reserver i bakhånd. Sånn at jeg skal tåle en trøkk liksom. Jeg har skjønt at jeg ikke må bruke alle kreftene på en gang, selv om jeg har en dag som er bra. Jeg må spare litt. Legge opp et lite lager. Jada, jeg hører hva ho sier og skjønner det også. På et vis. Eller jeg vil skjønne det, men vet ikke helt om jeg får det til. Jeg begynner å bli en smule utålmodig nå og vil så gjerne at alt skal være som det var. Med en gang.

Akkurat nå frykter jeg at jeg skal gå å dasse rundt her til langt utpå våren. Tenk om jeg heller hadde vært så lur at jeg tok denne nedturen fra april og utover. Da kunne jeg gått hjemme hele sommeren og bare kost meg. Hadde sikkert fått den flotteste hagen i hele nabolaget og iallefall blitt kjempebrun …

For seint å tenke på det nå. Og igrunnen vet jeg jo at en ikke helt kan styre det der. Det kommer når det kommer. Selv om jeg er uenig i både tidspunkt og hele greia. Når jeg hadde klart meg i alle disse årene og så plutselig fått det ufattelig godt. Da smeller den til vettu. Nedturen. Mulig den kunne vært unngått, men det er det iallefall ikke noen vits i å bruke energi på å gruble over nå. 

Livet kan være litt skjørt innimellom. Jeg har tross alt vært heldig og fått hjelp når jeg trengte det. Tror nesten jeg må ta med meg en aldri så liten blomst til den damelegen min når jeg er ferdig med dette. Når jeg ikke lengre skal fly dørene ned der ute. For nå har jeg vel strengt tatt brukt opp denne sykdomskvoten min for mange år fremover vil jeg tro!

Forresten så var blodtrykket mitt helt perfekt i dag også, og det er jo noe å glede seg over! :o)

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg