Det snør, det snør .. tiddelibom ..

Det lysnet og da fikk jeg se det. Det er skikkelig julesteming utenfor igjen. Regnet de siste dagene er bytta ut med snø, minst 6 cm nysnø ligger ute på plenen. Oppå den gamle grå med kvister og hundebæsjer strødd overalt. Ramla mye rart ned fra trærne her da det var storm på nyttårsaften. Ja, ikke bæsjen da, den er selvprodusert av husets bikkje.

Snøen henger så flott i trærne. Det er som et postkort. Mangler bare den blå himmelen og sola, men pyttsann, kan ikke henge seg opp i detaljene alltid. Selv om jeg har litt problemer med akkurat det der. Detaljene er viktig for å få det helt perfekt. Litt sykelig der jeg, men jobber med saken.

Før når jeg skulle kjøpe et eller annet måtte jeg sjekke det fra alle bauger og kanter. Om det var en bukse så kunne ikke sømmen være skeiv, eller forskjellig fra bein til bein. Sømmen skulle gå rett ned på siden, ikke sånn litt forover eller bakover. Da kunne jeg ikke ha den buksa. Jeg sjekka også de fleste andre tingene. Ting som lå i eska måtte jeg åpne og overbevise meg selv om at det ikke var noe feil på det. Skulle jeg kjøpe planter ble de nøye granska før de ble med hjem. Puuunh .. det er skikkelig slitsomt å ha det sånn! Men som sagt, jeg jobber med det. Bl.a. fordi jeg ser selv at det nesten er en slags tvangstanke det der, men også fordi alt tar så forferdelig lang tid når en oppfører seg på denne måten.

Til og med mat må jeg studere nøye før jeg legger det i handlekorga. Men slutta offisielt da drømmemannen kom med en liten historie fra en kollega. Han hadde nemlig også en sånn pirkete, studerende kjærring. Så når ho skulle kjøpe agurker så tok ho opp den ene etter den andre og kikka, glodde og klemte på den, fra alle kanter. Helt til mannen en dag lente seg inntil henne og sa: -Det er et prøverom borte i kroken der …

Ja, den der hjalp jaffal på meg. Nå studerer jeg mer i det skjulte. Så ikke alle skal se hvilke sykelige tvangstanker jeg har. Ikke engang drømmemannen. Han tror sikkert jeg er helt over det, mens jeg fortsetter å kikke. Men det er jo ikke så rart heller akkurat, for det er så masse dritt som ligger i disken på de aller fleste matbutikkene, og det er kjempekjipt å komme hjem med skrukkete tomater, halvråtten salat og vasne gulrøtter. For jeg er aldri sånn at jeg går tilbake og klager. Nei da havner det i søpla.

Nå er juletreet slått sammen og trøkka ned i eska igjen. Jepp, vi har plastjuletre, noe jeg aldri skulle ha i mitt hus. Men det er jo så flott og perfekt å se på så egentlig er jeg veldig glad i dette treet jeg. Selv om det føles litt rart når det skal ned igjen. Ikke ei barnål noen plass, jeg deler det i tre deler og lar til og med lysene henge på. Og hvert år er det like spennende å se om det får plass i den eska det kom i. Til nå har det gått greit.

Sammen med resten av julepynten ligger det nå på loftet. Det var litt av en jobb og kjempekjedelig. Mye koseligere å ta det frem enn å pakke det vekk egentlig. Og det ble veldig tomt her.

Dagen min har vart i en hel liten evighet allerede. Dere andre er sikkert bare halvveis omtrent. Sitter på jobb og har nedtelling, snart er arbeidsdagen over. En lang kjedelig dag kanskje. Eller en forferdelig stressende dag. Noen ganger ønsker vel alle at de kunne bli litt syke, bare for en liten stund, og få noen ekstra “fridager”. Jeg har faktisk aldri vært der, i tankene, men havnet her likevel. Hjemme, borte fra kollegaer og daglige gjøremål. Og egentlig er det drittkjedelig. Det rare er det at jeg er mye mer effektiv når jeg har vært på jobb enn når jeg bare vimser rundt hjemme hele tiden. Men det er vel en grunn til at jeg er sykmeldt også da. Gleden og pågangsmotet forsvant plutselig.

Jeg er i ferd med å grave det frem igjen! Jeg vet det ligger der en plass, under dritten og gørra og alt det andre som plutselig raste ned her. Omtrent som etter en storm vettu, det må ryddes og sorteres litt, før en får frem det fine igjen. Smilet, gleden og de gode tankene.

Jobber litt med den saken åsså og er på rett vei!  :o)

1 kommentar
    1. Hei!
      Så hyggelig at du følger med deg, da! Jeg leste litt på bloggen din også, og det er fint å ha kontakt med andre som pusler hjemme for å prøve og finne igjen både det ene og det andre! Og jeg synes ikke det jeg har vært igjennom er verre enn ditt, bare anderledes.
      Ha en strålende dag!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg