1-1-11

Nytt år – nye muligheter. Tenk at et helt år er gått. På mange måter har det gått veldig fort. Så jeg er vel kommet i den kategorien som synes årene flyr fra dem. De gamle. Litt halvgamle iallefall. Husker foreldrene mine snakka om at tiden fløy avgårde og jeg fatta ikke helt hva de mente. For jeg synes det var lenge til neste helg, lenge til jeg ble voksen og kunne bestemme selv, lenge til jeg kunne flytte hjemmenfra, gå på hyttetur uten å spørre. Ja, lista var igrunnen uendelig. Men nå skjønner jeg det … vet ikke helt om det er et godt eller dårlig tegn …

Feiringen av årsskiftet var veldig stille og rolig. Men det var helt passe for meg i år. Tre voksne mennesker, god middag og ingen alkohol. Så dermed er jeg fit for fight i dag, ikke vondt i hodet i det minste. Vi sto forholdsvis tidlig opp, drømmemannen måtte på jobb en tur. Så her sitter jeg med tekoppen min og tenker litt på året som er over, men mest på det som kommer.

Så vidt jeg vet har jeg fortsatt tre unger. Den flotte dresskledde sønnen, som jeg var mest bekymret for, hørtes forholdsvis edru ut i ett tia i natt. Uten brannsår og like hel. Selvsagt kan det ha skjedd noe etterpå det, men jeg satser på at det gikk bra resten av natta også.

Været på årets siste dag var forferdelig her. Det hørtes ut som om taket skulle lette, det blåste og regnet. Vi fikk bare med oss rakettene fra innsiden av vinduene i stua. Ute var det ingenting å gjøre. Dessuten er jeg livredd raketter og hadde aller helst sett at det ble ulovlig. At det heller var organisert oppskytning rundt forbi. Tenk så mange skader en kunne ha unngått!

I dag er det stille igjen, blå himmel og sol. En fin start på et nytt år. Selv om jeg er litt lei for at så mye av snøen forsvant i går. Nå ser det bare skittent og grått ut. Slapseføre, som vi er så vant til her i sør. Men æ kan ikke si at æ liår det no’ særlig.

På en måte er jeg glad for at det er et nytt år nå. Et nytt urørt et, som bare ligger der framfor meg og venter på å bli tatt i bruk. Jeg håper jeg klarer å benytte det bra, til noe fornuftig og gledelig for andre. At jeg snart er stabla på beina igjen, og får et år uten sykdom og elendighet. Jeg får i det minste sove nå, uten hjelp, og bare det er jo en god start!

Jeg sitter her og smiler for meg selv. Jeg har mye å være glad for, en flott familie, skjønne barn og barnebarn som jeg er kjempestolt av. Jeg har mange, veldig gode, venner. Og sist, men ikke minst, en skikkelig nytelse av en mann. Men jeg kan vel igrunnen takke legen min for at jeg i det hele tatt er i stand til å smile igjen og sette pris på disse godene jeg har i livet. For ho skjønte alle signalene som jeg bare fortrengte, som jeg prøvde å henge på den ene knaggen etter den andre, uten at det helt passet. For å være deprimert var jo noe jeg var opplært til å ikke bli … det var en del av barndomslæren hjemme. Det var flaut, og kun for de som ikke hadde ryggrad, og der var jo absolutt ikke noen av oss!

Et lite nyttårsløfte har jeg faktisk også fått meg. I løpet av dette året skal jeg besøke grava til mine foreldre og bestemor. Jeg har vel bare vært der noen få ganger etter mamma døde for 20 år siden, og aldri etter at bestemora mi og pappa døde. De bodde i samme hus alle tre, og skulle fortsette med det. Altså har de samme grav og felles stein. Jeg vet ikke åssen det ble med tre navn på den … vet ikke engang om jeg klarer å finne den igjen etter alle disse årene … men jeg skal i det minste forsøke.

Ønsker dere alle et fantastisk nytt år!  :o)

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg