Dagmamma i hybelen

Mitt lille toårige barnebarn leker med alle de nye tingene ho fikk til jul. Jeg er barnevakt. Så foreløpig sitter jeg oppe i hybelen, med Playhouse Disney på tv og leker overalt! Ho sov da jeg kom, men våknet akkurat i det mora skulle gå ut av døra. Men det gikk helt greit. Ho er jo vant til å være sammen med meg. Vi bor jo tross alt i samme hus.

Synes det er greit å starte dagen her oppe. For da slipper ho å bli våkna og dratt ut i kulda bare for å gå inn døra på andre siden av huset. Og det blir ikke så mye stress for ho som skal på jobb heller. Jeg er normalt ikke her oppe. Det er en liten hybel, bare 40 kvm og jeg får ærlig talt litt klaustrofobi her. Er nok litt for godt vant når det gjelder plass rundt meg. For noen som ikke er vant til annet så er det sikkert helt greit. Etter at vi fikk skifta veggplatene her så ble det jo faktisk ganske koselig også. Skulle bare malt de tre dørene som er der og veggene i kjøkkendelen. Skulle gjort det nå, i romjula, mens de som bor der var i Litauen. Men det skar seg litt for de. Bare han reiste hjem til familien sin. 

Kjøpte brukt kjøkkeninnredning for halvannet år siden. Vi hadde bare et sånn alt-i-ett hybelkjøkken de første årene der inne. Men dette var så billig. Selv om vi måtte helt til Stavanger for å hente det. Ikke så galt, for prisen var 2800 kroner. Men da vi måtte kjøre to ganger for å få med alt, så begynte det fantastiske kuppet mitt å blekne. Da drømmemannen klarte å kjøre forbi en fotoboks på siste tur hjemover, og det blinka, ja da var det langt fra noe kupp mer!

Min datter bor egentlig på sitt gamle rom. Pluss søstera sitt rom og et lite datarom/deler av ganga vår oppe. Det var iallefall det det funka som før, denne delen av huset. Det var ikke mange årene det varte, for da jeg ble skilt flytta ho med faren og de to andre bodde annenhver uke sammen med oss. Det var en forferdelig tid, men det er en helt annen historie. Vi bodde bare her i dette huset i tre år tror jeg. Drømmehuset vårt. Så fort brast den drømmen. Men det var da det ble hybel her. Jeg hadde jo ikke råd til å sitte her aleine, så deler av andre etasje ble bygd om til utleiedel. Andre etasje ja, for her var det et bad og vann. Det er en lys og fin hybel, men litt liten som sagt. 

Jeg fikk god hjelp. Hadde det ikke vært for svigerfaren til ei venninne som kom fra Nord-Norge for å snekre, så hadde jeg nok ikke sittet her i dag. Nesten gratis var det også. Noen ganger er det litt merkelig hvordan tilfeldighetene har innvirkning på hele resten av livet ditt. Jeg tegnet ombygginga selv, fikk godkjent det hos kommunen … men der stoppa det. Helt til venninna mi plutselig ringte og sa svigerfaren kom nedover. En ukes tid etter hadde jeg fått meg hybel og et par uker etter det leieinntekter. Skattefritt er det også!

Dagene mine begynner å bli bedre. Jeg havna ikke rett inn i zombie-verdenen igjen. Tross dobbel dose av deppepiller. De er hersens pillene jeg ikke helt fatter hvorfor jeg skal ta … To av nettene etter julaften har jeg ikke tatt noe innsovingstabletter heller, og jeg har sovet.

Julaften kunne jeg ikke skjønne hvordan jeg skulle klare å spise engang. Jeg var så sliten etter å ha laget deler av middagen og skrelt alle de teite, små mandelpotetene. Men nå lærte jeg jo det da, at mandelpoteter ikke skal serveres til store selskapeligheter. Det er bare det teiteste valget jeg noen gang har gjort! Ikke det, jeg har gjort noe idiotisk oppigjennom, som de fleste andre av oss, men ikke noe som har med mat å gjøre. Ja, bortsett fra å stappe for mye inn sånn jevnt og trutt. Men nå var det jo ikke akkurat det jeg tenke på …

I går var det visst familielunsjen som tok piffen fra meg. Men den varte i over 6 timer, 35 skravlesyke personer i samme rom … ja ikke alle skravler like mye selvsagt og noen er jo så små at de foreløpig bare griner når det er noe de vil. Men det ble bare litt mye liksom.

Jeg begynner å forstå hvorfor kvinner ikke får barn når de nærmer seg 50. Selv om den lille snuppa her er snill som dagen er lang og kan sitte og leke aleine i lange perioder, så tar det litt på kjenner jeg. Du må passe på hele tiden og ho skravler i ett!! Det er godt at en får unger når de er så små og ikke gjør så mye ut av seg, om du er heldig vel og merke, for å plutselig ha en to-åring i huset hadde vel satt skrekken i noen og enhver …

1 kommentar
    1. “Det er en liten hybel, bare 40 kvm og jeg får ærlig talt litt klaustrofobi her.” Wow! Haha, kjæresten min og jeg leide en hybel på 28 kvadrat til 7500 kr i måneden!
      Nå har vi 45 kvadrat og er kjempefornøyd med det 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg