Har vært med litt blandede følelser dette her. Min drømmemann skulle bli bestefar. Men det var ikke mitt barnebarn som var på vei. Her sto jeg bare på sidelinja. Helt ubetydelig. Rart. Men en del av livet i dag. Når alle skiller seg og gifter seg og noen til og med skiller seg enda en gang. Mine, dine, våre … selv om her aldri kommer til å bli noen våre. Verken barn eller barnebarn.
Jeg hadde ikke trodd at dette skulle bli noe særlig. Må innrømme det. Nok en unge i slekta til mannen liksom. Akkurat det der er nesten en vane. For her produserer de på samlebånd. Tre nye i år, tre nye i fjor. Svigers har altså fått 6 oldebarn på 2 år! Må vel nesten være norgesrekord det der. For ingen er jo tvillinger heller.
Men da jeg satt der med den lille knotten inntil meg … Åh, det var bare så skjønt! Kjenne lukten, babylukten, noe av det som lukter best i hele verden. Joda, det var like før jeg begynte å grine. Tårene hang like innforbi der. Igrunnen følte jeg meg litt dum. Det er jo ikke mitt kjøtt og blod dette her, og jeg har egentlig aldri likt andres unger så godt! Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med de, bortsett fra når de er babyer og en bare trenger å holde, kose og gi nærhet.
Nå er jeg litt redd for å komme i veien. Ta for mye plass. Hadde bestemt meg for å forsøke å holde litt avstand på en måte. Han har jo tross alt 8 besteforeldre denne her, og jeg er en av de som bare følger med på lasset. Men etter første møte er jeg litt redd for at jeg ikke helt klarer det likevel. De bor heldigvis ikke langt unna, en liten halvtime å gå bare! Så jeg håper vi kommer til å bli brukt som barnevakt her også. Ikke vær redd for å spørre iallefall, om vi ikke kan så sier vi jo det da.
De var så skjønne de nybakte, unge, foreldrene. Så stolte. For de har jo selvsagt fått verdens skjønneste unge. Sånn er det jo bare. De var på sykehushotellet, dobbeltrom, så både mamma og pappa kunne være der sammen med den nye verdensborgeren helt fra starten av. For et tilbud! Var ikke sånn i min tid. Neida, da lå en på rom med andre, ukjent, nybakte mødre og barnefaren kunne få lov å komme i besøkstiden. Godt noe går fremover, også på den fronten.
Min datter er litt sånn at ho skal spare på de barnevakttjenestene. Spare det til en gang vi virkelig trengs. Men sånt kan jo ikke bli brukt opp! Jeg hadde aldri foreldre som stilte opp på det punktet, dessuten døde jo mamma alt for tidlig, ble ikke kjent med sine egne barnebarn engang. Det er 20 år siden snart, om bare 17 dager. Den verste jula i hele mitt liv! Jeg bestemte meg allerede da for at jeg skulle bli en mye bedre mormor enn det mine barn hadde hatt. Og jeg tror jeg ligger godt an foreløpig!
Det er snart jul. Vi kommer til å ha alle våre barn her, samlet på en plass. Iallefall deler av kvelden. De må jo få lov å være litt sammen med andre også, for det er jo så mange å fordele seg på nå for tia. Ikke lett for de heller. Men vi kommer iallefall til å nyte de timene vi får sammen. Fem barn og to barnebarn har vi til sammen! Tenk så heldige vi er!
Gratulerer som ekte bestemor :))