Kjeder meg litt i dag. Tar det som et godt tegn. Et tegn på at jeg er på bedringens vei. Men det var da jeg skulle være litt forsiktig å ikke sette igang med noe. Heller lade opp batteriene litt, til hverdagen begynner for fullt og jeg skal på jobb. Legge meg opp et lite lager på en måte. Så det var noe å ta av. Ja, regner med at det ikke var fettreservene ho mente da, legen min, for der har jeg vært en kløpper i det siste. Til å lagre og ta vare på.
Det er ikke så lett heller akkurat. Når en kjenner en bitteliten gnist av energi. Den første på veldig, veldig lenge. Selvfølgelig har jeg lyst til å sprette opp og gjøre noe. Noe gøy. Ikke sånne kjedelige ting som å vaske ned huset og brette tøy. Nei, hadde jeg hatt sånne lyster, da tror jeg heller det hadde vært et bevis på at jeg var havna enda lengre nede. Helt til bunns liksom. Under kjellergulvet. Da hadde det begynt å bli skikkelig skummelt!
Har ikke engang lyst til å ta en tur på Ikea. Selv om det bare tar en halvtimes tid ut dit nå. Ikea som vi har drømt om i mange år. Irritert oss for at det har vært så langt vekk. Sannsynligvis fikk jeg en aldri så liten ovedose, da jeg prøvde å hjelpe min søster med all den nødvendighetsshoppinga, mens jeg enda levde i min egen lille zombie-verden. Dessuten har jeg kanskje på en måte vokst litt ifra Ikea. Jeg er blitt eldre og smaken er blitt dyrere. Dessverre har ikke lønna vokst i samme tempo!
🙂
Ha en fortsatt super torsdag 🙂