Legebesøk og influensavaksine ble unnagjort i går. Dermed har jeg vondt overalt, feber og har spydd i hele natt! Kjempegøy med andre ord. Men tror jeg kommer meg litt nå. Har iallefall klart å beholde den teen jeg drakk for en stund siden.

Håper jeg slipper å få influensa som i fjor i det minste. For da trodde jeg nesten jeg skulle stryke med. Svineinfluensa. Holdt på å bli en av de du leste om i avisen, i følge den legen jeg gikk til da, fikk lungebetennelse og hele pakka. Noe skikkelig svineri altså!

Hvert år får jeg influensa. Jeg går i ukevis og hoster og kjenner at det ikke er som det skal. Men tror du jeg gir meg for det? Neida. Jeg fortsetter og tvinge kroppen opp av senga, gå på jobb … med det resultat at jeg har influensa dobbelt så lenge som alle andre. Det setter seg skikkelig fast. Og selvfølgelig er det min egen dumhet som gjør det! I år derimot, skulle jeg helgradere meg, tenkte jeg. Holder jo på å bygge opp immunforsvaret nå, og kan ikke ødelegge hele greia bare fordi jeg er så sta!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Blid og fornøyd ankom jeg fastlegen. Etter to netter med søvn går alt så mye bedre. Mente jeg. Tenkte til og med at jeg skulle tilbake til jobb sånn litt etter litt. Men det skulle jeg visst ikke. Ikke engang da jeg fortalte hvordan de var villige til å legge opp arbeidsdagene mine der ute. Jeg kunne jo få det omtrent som det passet meg. Begynne litt forsiktig og ta det steg for steg. Men det imponerte visst ikke legen min. Hørtes helt greit ut det sa ho, men ikke nå! Tror igrunnen ikke det ble før i feburar etter ferien vår, og til og med da kom det til å bli litt pent og pyntelig. Et skritt av gangen. For denne ganga skulle jeg ikke bare slippes tilbake for så å ramle rett ned i kjelleren igjen. Både fysisk og psykisk. Sikkert lurt. Selv om det ikke helt føltes det der og da. Ikke nå heller for å være helt ærlig. Jeg er ikke sånn som pleier å ta det steg for steg, jeg hopper i det, og håper det går greit …

Skal tilbake til legen om en uke. Siden jeg aldri er sånn som kommer tilbake og klager når noe ikke går som det burde, så skulle jeg bli holdt litt under oppsikt nå. Høres jo festlig ut! Har fått meg barnevakt på en måte. På frikort. Blir verre etter nyttår når jeg må betale alt dette her selv.

På en måte føler jeg meg litt umyndiggjort. I følge en venninne var det visst på tide at noen tok ansvar for meg. På denne måten vel og merke. Ellers funker jeg som jeg skal. Jeg er jo ikke helt dum. Men jeg har vært litt dårlig til å høre på kroppens signaler. Vet jo det. Men jeg tenkte jo at det bare skulle gå over. Snart. Normalt pleier det jo det! Har iallefall gjort det tidligere. For en periode i det minste, selv om de periodene ble mer og mer sjeldne.

Jeg har vært drittlei i det siste. Trøtt og utslitt. Har vært så trøtt at om jeg kunne valgt mellom ei våkenatt til eller å bare sovne inn, så tror jeg faktisk jeg hadde valgt det siste alternativet. Men fra det ønske og til å gjøre noe med det, avslutte livet på en måte … der er det et stort gap. Der har jeg ikke vært. Jeg vil jo ikke dø! Jeg vil jo bare sove normalt, orke å leve. Ikke bare sitte her og ikke kunne være brukelig til noe som helst. 

Det hadde nok vært lettere om jeg hadde vært innlagt en plass fikk jeg beskjed om. For da hadde det vært helt naturlig at jeg ikke var på jobb. Men jeg har ikke tenkt å legges inn verken her eller der. Jeg måtte slutte å gå rundt å ha så dårlig samvittighet for alt også, for det gjorde det iallefall ikke bedre. Lurer på om det fins en pille for det? For den hadde jeg tatt gladelig …