Ja her sitter jeg da, med tekoppen min. Har til og med fått fyr i peisen tidlig på morrakvisten. Og gjett om jeg storkoser meg dere? For det er jo ikke andre ting å finne på sånn fra i 4-5 tia om morra’n enn å glo på en pc, kikke inn på de egenproduserte flammene i peisen, lese litt i avisen. Avisen som jeg strengt tatt burde ha vært med og produset. Nesten litt trist at den kommer ut når jeg sitter her uke etter uke. Men ingen er vel uerstattelige. Jeg er ikke noe unntak.

Å ligge godt og varmt under dundyna, langt inni drømmeland – det er oppskrytt! Hvorfor kaste vekk mer tid enn 2-3 timers spredt søvn i løpet av natta? Bortkasta tid spør du meg. Ikke noe vits i å sove vekk livet heller, når en allerede er kommet midtveis.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Lys på bordet, fyr i peisen, pelspledd og hele pakka. Dette er toppers! En ting som er ganske sikkert iallefall er at i dag skal jeg stort sett sitte med beina høyt. Før de må amputeres. I går kjentes det nesten sånn ut, at det hadde vært bedre å bare bli kvitt dem. 

Det eneste jeg har likt med meg selv oppigjennom er nettopp beina. Det meste andre har vært galt. Ikke fin nok, tynn nok eller morsom nok. Alt for høy. For stor nese og vanvittig brei rygg og skuldre til å være dame. Da jeg var yngre var jeg overbevist om at jeg igrunnen skulle ha vært født som gutt. Sånn kroppsbygningen tatt i betraktning. Men nå ble jeg altså ikke det. Og ikke føler jeg meg som en gutt heller, for all del, ikke misforstå. Men jeg skulle veldig gjerne ha vært mer feminin, spedbygd, liten og nusselig lissom.

Men nå har altså beina også svikta meg. Nå er de bare en pest og en plage. Vonde, hovne, såre, verkende. Ser ikke ut som mine bein egentlig. Selv om det nødvendigvis må være det. Har iallefall aldri hørt om at noen stjeler beina til folk, sånn på lik linje med organtyveri lissom. Vel har jeg vært temmelig fraværende de siste to månedene, men hallo, så ille har det ikke vært at jeg ikke ville merka om beina ble skifta ut! Selv om jeg ikke helt kjenner igjen disse undersåttene når jeg kikker ned på dem …

Har nok blitt litt for mye for meg i det siste. Oppussingsmedarbeider. Shoppingmedarbeider. Ja selv det å bare hjelpe andre litt takler jeg tydeligvis ikke. Ikke får jeg sove og sliten er jeg. Men zombie-tilværelsen er over! Takk og lov for det. Så da går det iallefall riktig vei, selv om jeg synes det går ufattelig seint.

Jeg har ikke tid til dette! Livet mitt forsvinner mens jeg sitter her og ikke gjør en dritt. Det var ikke akkurat de planene jeg hadde for ferden mot 50-årene. Jeg takler ikke helt å bare sitte her. Jeg er jo tross alt utstyrt med bein og armer og de er jo der for å brukes! For om formålet kun var pynt så burde de jo ha sett litt annerledes ut spør du meg.

I går var jeg nok en gang på shopping med søstera mi. Men denne ganga fikk vi gjort noe til og med. Skulle bare mangle kanskje, for vi traska rundt på Ikea og Skan møbler i fem timer. Jeg har aldri i mitt liv prøvesittet så mange sofaer før! Det var nummeret før jeg begynte å teste sengene også!

En annen merkelig ting er at jeg ikke kjøpte en dritt selv. Det tyder igrunnen på at noe er riv, ruskende galt. Ikke en gang et lys eller en pakke servietter fant veien hjem til vårt hus. Var ikke det at jeg ikke fant noe jeg hadde lyst på. For akkurat det problemet har jeg sjeldent. Men hadde liksom ikke helt ånden for shopping i går.

I dag burde jeg egentlig ha tatt en tur til frisøren. Ser like gørrkjedelig og fortapt ut som jeg føler meg. Jeg er jo opptatt av at ting skal matche, men akkurat her tror jeg godt jeg kunne gjort et lite unntak. Hadde sikkert hjulpet på humøret også Like før jeg slapser oppi den rød hårfargen jeg allerede har i hus, bare for å få litt forandring. Men vet ikke helt om det hadde blitt til det bedre. Rødt hår, grågrønn i trynet. Høres ikke så flott ut egentlig. Klippe meg selv, det har jeg vokst fra. Selv om jeg i ungdommen gjorde sånn rett som det var. I klinkende edru tilstand. Men da hadde jeg mye mer krøller enn det jeg har i dag. Mye mer hår også om jeg skal være helt ærlig. Var ikke så krise om det ble litt ujevnt og galt, ingen så det likevel.

Dagen som snart begynner for dere andre blir altså temmelig rolig for min del. Ikke av egen fri vilje, men som et nødvendig onde. Kommer forhåpentligvis sterkere tilbake i morra …